Gaven til den som mangler alt

I høst ble en kattunge plukket opp fra en grøftekant i ei bygd i Gloppen kommune. Den var utmagret, full av lus og manglet øyne. I lang tid hadde den gått hjelpeløs uten at noen brydde seg. Da den endelig ble tatt hånd om mol den på vei til veterinaer, der den fikk sovne inn.

Daglig møter hjelperne av hjemløse dyr lignende skjebner. Titusener av hjemløse katter lider i Norge, og mange taper kampen mot kulden. De som først og fremst kan hjelpe er Mattilsynet. Ved å innføre lovpålagt id-merking og kastrering vil det gi veterinaerer og hjelpeorganisasjoner et viktig verktøy for å gjenforene bortkomne katter med eierne, og det vil stoppe syklusen av lidelse - der utallige kattunger settes inn i verden bare for å ende opp hjemløse. Inntil videre er det frivillige som må ta dette ansvaret og takle belastningene ved å vaere vitne til lidelser som de ikke kan stoppe. Får man en hjemløs katt på trappa så gi den mat og vann, ta den inn i varmen, søk etter eier og kontakt en hjelpeorganisasjon, hvis man ikke kan tilby katten et hjem selv.

Vi bør heller ikke glemme de hjemløse hundene i andre deler av Europa de som nektes et hjem og som fryser i hjel på gata der eierne har dumpet dem, eller i offentlige mottak der de samles opp for å dø. Et bidrag til organisasjoner som hjelper med kastrering, mat og annet nødvendig kan redusere lidelsene blant hunder som på samme måte som kattene i Norge er blitt ofre for masseavl og bruk- og kast. (Innlegget er forkortet. Red.)