Agderposten

– Vi må laere oss å leve med skjeggkre

Selv svenskene trekker på skuldrene av skjeggkree­t, mens nordmenn ringer Anticimex’ Fred Nygård og kollegene hans.

- ▶ Tore Ellingsen toel@agderposte­n.no

Bestanden av skjeggkre har økt kraftig på Sørlandet.

Serviceled­er Fred Nygård i Anticimex får daglige henvendels­er fra bekymrede huseiere. ▶ Men Nygård beroliger:

– Jeg tror vi må laere oss å leve med dette på lik linje med fluer.

– Det er daglige henvendels­er her hos oss også. Det er en kraftig økning. Og noe av det vi får oftest spørsmål om, forteller firmaets serviceled­er for Agder, Fred Nygård.

Distriktet omfatter også noe av Telemark, slik som Kragerø.

Det har gått fra naermest null henvendels­er, til som Nygård påpeker, naermest daglig.

Nygård og hans kolleger forstår godt at folk blir urolige og bekymret når de oppdager det vingeløse insektet som kan forveksles med sølvkre. Men det er noe større.

Selv om oppleves som ubehagelig, må vi nok venne oss til at det kan vaere skjeggkre i boligen vår. Saerlig om vi bor i en helt ny eller nyoppusset bolig.

Administre­rende direktør Per Jaeger i Boligprodu­sentenes Forening, har nylig vist til at det er anslått at det i løpet av tre til fem år, er skjeggkre i halvparten av landets boliger.

– Jeg tror vi må laere oss å leve med dette på lik linje med fluer, i hvert fall til ekspertene finner en fullgod måte å bekjempe dem på, sier han.

Men når Nygård får henvendels­er om skjeggkree­t, rykker han ut for å kartlegge situasjone­n.

– Det vi kan gjøre når noen har mistanke om skjeggkre i huset, er at vi kan legge ut en detektorfe­lle, både for å få en sikker artsbestem­melse, og for å kartlegge omfanget, forteller serviceled­eren hos Anticimex med kontor i Lillesand.

Det som tross alt er en fordel når det er påvist skjeggkre i boligen, er at huseier kan gjøre mye selv.

– Gå over overgangen­e mellom gulv og vegg, se om det kan tettes bedre rundt listene, ta en kraftig og grundig støvsuging og tørk opp eventuelle matrester. Dette er det samme som vi også gjør, forteller Nygård.

Han legger til at de i tillegg kan legge ut åte og lokke skjeggkree­t i en limfelle. Siste utvei er kjemikalie­r.

Gjør lite skade

Trøsten for alle som får skjeggkre i huset, er de formerer seg langsomt, og gjør lite skade. De kan spise papir. Skjeggkre er ikke klassifise­rt som skadedyr.

Ifølge tall fra Folkehelse­institutte­t er antall bekjempels­er av skjeggkre tredoblet så langt i år, sammenlign­et med 2016.

Biolog Stein Norstein i Anticimex tror det blir funnet metoder for å bekjempe skjeggkree­t helt, men inntil videre må en forholde seg til de metodene som finnes. Norstein mener det er fullt mulig å holde mengden nede ved de tiltakene.

Fred Nygård forteller at skjeggkree­t kan følge med materialen­e inn i huset når det bygges nytt, eller gamle boliger rehabliter­s. De kommer også med store vareforsen­delser fra utlandet.

De finnes andre europeiske land, inkludert Sverige.

– Der blir det ikke sett på som noe stort problem, tvert om så er de overrasket over hysteriet her i Norge, sier Per Jaeger.

 ??  ??
 ??  ?? FÅR DAGLIGE HENVENDELS­ER: Serviceled­er Fred Nygård i Anticimex forteller om daglige henvendels­er fra huseiere som er bekymret for om de har fått skjeggkre i huset. Bestanden har økt kraftig.
FÅR DAGLIGE HENVENDELS­ER: Serviceled­er Fred Nygård i Anticimex forteller om daglige henvendels­er fra huseiere som er bekymret for om de har fått skjeggkre i huset. Bestanden har økt kraftig.
 ??  ?? IKKE SKADEDYR: Skjeggkre regnes ikke som skadedyr.
IKKE SKADEDYR: Skjeggkre regnes ikke som skadedyr.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway