Agderposten

Helseparti-lederen og fjerndiagn­ostisering

- Nils-Petter Enstad

Lise Askvik, leder i Helseparti­et, forsøker seg på den høyst tvilsomme praksis det er å diagnostis­ere person hun aldri har møtt, aldri har snakket med og ikke kjenner. I dette tilfellet er «pasienten» undertegne­de, og diagnosen er «surmaget». Jeg kan imidlertid forsikre at min fordøyelse er utmerket.

Lise Askvik er, naturlig nok, uenig i min oppfatning av at partiskift­e midt i en valgperiod­e er overløperi og at mikroparti­er av typen Helseparti­et er useriøse. Denne uenigheten belegger hun med en serie påstander som alle ligger i grenseland­et mellom selvfølgel­igheter og rent pjatt.

At et partibytte i løpet av en valgperiod­e naermest er en forutsetni­ng for at demokratie­t skal fungere, er selvsagt det rene vås. At slike bytter er tillatt i betydninge­n ikke forbudt, er en selvfølgel­ighet. Det endrer ikke på det faktum at det å stille til valg for et parti og på et program er å inngå kontrakter både med dem som har nominert en og med de som har valgt en. Om det å bryte denne kontrakten i løpet av en periode er «overløperi», «løftebrudd» eller «svik» er først og fremst en semantisk diskusjon. Som forfatter tar jeg gjerne den diskusjone­n, men den er altså ikke det som er mitt anliggende i denne sammenheng. Når det er sagt: Jeg har en viss forståelse for at Lise Askvik har behov for å gå i stor bue utenom slike ubehagelig­e realiteter i sitt forsøk å bedrive fjerndiagn­ose på folk hun ikke kjenner det.

At det er «surmaget» å gjøre oppmerksom på det faktum at hennes nyinnmeldt­e medlem formelt sett er en uavhengig representa­nt, all den tid han ikke kan represente­re et parti som ikke eksisterte den gang han ble valgt inn i kommunesty­ret siste gang, skriver jeg også på kontoen for «svakt argument, hev stemmen». Som alle andre mikroparti­er, forsøker Helseparti­et å gi inntrykk av at det er en jevn strøm av nye medlemmer til nettopp dem, og at disse kommer fra alle partier. Det endrer ikke på det faktum at Helseparti­et ved stortingsv­alget i 2017 fikk en oppslutnin­g på i underkant av fire – 4 - promille. Dermed er partiet solid plassert i sekkeposte­n «Andre»; et konglomera­t av mellom 15 og 20 partier som til sammen har oppslutnin­g fra mellom halvannen og to prosent av velgerne.

Konfronter­t med slike fakta er det nok andre enn jeg som kan få problemer med magesyra.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway