Grimstads innbyggere vil om noen få anledning til å gi de sittende poli en kvittering for flere år med skand
Agderposten har i lengre tid sørget for at Grimstad kommune har fått en velfortjent plass i vår offentlige diskusjon. Anført av en presteordinert ordfører fra KrF fortsetter kommunens ledelse likevel å ture fram som om den skulle vaere helt usynlig i offentligheten. Men den er godt synlig.
Det startet med et ulovlig helsekjøp med påfølgende varslinger. Så kom en dekk-over operasjon som kommune-Norge vel aldri har sett maken til. Etter det fulgte en utfrysing av varslerne som ble begrunnet på de underligste måter og med de underligste metoder. Som tilskuer kunne man bare gni seg i øynene. Hva er det som skjer? Skjønner de ikke hvordan dette ser ut i offentligheten? KrF, et parti som påberoper seg å stå for nestekjaerlighet og vern av de svakeste i samfunnet, stiller seg gjennom håndteringen av disse sakene i et spesielt underlig lys. Er det slik partiet virkelig er? Et trikse- og fikseparti som er villig til å gå til maktmisbruk for å fremme sine egne interesser? I disse juletider kommer jeg i hu et lite vers fra Bjørnstjerne Bjørnson: «Elsk din neste du kristensjel, tred ham ikke med jernskodd hel, ligger han enn i støvet». Først ble varslerne dratt ned i støvet, så ble de tråkket på med jernskodd hel. Så kom mobbesaken ved Fjaere barneskole. Fem barn ble utsatt for vold fra medelever. Etter flere møterunder med skolens ledelse uten at det ble ryddet opp, valgte foreldre å flytte barna til andre skoler. De fikk medhold i sin klage til fylkesmannen. En representant for KrF uttalte i kommunestyret at det store flertallet av elever var tilfreds med skolen og man måtte slutte å snakke den ned. Opplaeringsloven foreskriver fra 01.08. 2017 i kapittel 9A nulltoleranse mot mobbing i skolen. Før det hadde alle barn rett til et trygt skolemiljø. Altså har ikke skolene noe valg: Ved mobbing skal de rydde opp så raskt som mulig. KrF-representanten synes også å gjøre seg til talsmann for et underlig prinsipp: Så lenge flertallet er tilfreds med en skole, så bør skolen få gjøre som den vil. I ytterste konsekvens ville det innebaere at dersom bare 51 % av elevene er tilfredse med en skole, så er alt O. K. Det kan mobbes videre. Igjen et godt eksempel på hvordan KrF tar parti for den svakeste part i en konflikt kommunen har ansvar for å løse. Kanskje det bakenforliggende motivet er en simpel kalkyle av hvilket standpunkt som kan gi flest stemmer ved neste kommunevalg? 5 foreldrepar gir langt faerre stemmer enn foreldrene til den regjerende fraksjonen blant skolebarna (mobberne og deres medløpere).
HVPU-reformen trådte i kraft 01.01. 1991. Da ble ansvaret for helsevernet for psykisk utviklingshemmede flyttet fra fylkeskommunene til kommunene. Institusjoner ble nedlagt og de som hadde bodd der ble flyttet over i kommunale boliger og skoler. I ettertid har flere evalueringer vist at reformens målsettinger i mange tilfeller ikke er blitt oppfylt og at det er nødvendig med egne tilbud til barna med dårligst funksjonsevne. De får ikke den nødvendige tryggheten gjennom spesialundervisning i vanlige skoler. Langemyr skole i Grimstad utgjør et slikt tilbud til de aller svakeste.
Nå har kommunestyret i Grimstad besluttet å kutte 1,1 millioner i budsjettet for Langemyr. Det er forstemmende å lese hva ordføreren uttaler til Agderposten: «Jeg sa i formannskapet at jeg ønsker å ivareta de svakeste, men på en måte som ikke rammer de nest svakeste. Vi har flere elever som trenger mye hjelp ute i normalskolene. Vi som politikere må sørge for at vi har tilstrekkelig med ressurser å sette inn der også». Ordføreren synes her å ville ta fra de svakeste for å gi til de nest svakeste. I et skoleprosjekt jeg hadde ved Fafo i 1994, observerte jeg hvordan mange elever med Downs syndrom gjemte seg bort i skolegårdens ytterste avkroker i friminuttene. De var livredde og skulle aldri ha vaert der; de skulle ha hatt sin Langemyr. Etter at HVPU-reformen ble gjennomført, har det vaert flere evalueringer av hvordan den har virket. En konklusjon er at det er nødvendig å