Derfor heter det kvit pølse

ARENDAL/RISØR: Kari Orstad spurte i går hvorfor dette heter kvit pølse.

Ruth Bringsverd (86) på Klodeborg i Arendal og Knut Barmen (79) på Akland i Risør har begge vaert med og laget denne retten da de var unge.

– Det heter pølse fordi du stekte blandingen i en pose som ble sydd av striesekker – slike sekker man fikk sukker og andre ting i, forteller Ruth.

Da hun var rundt åtte år gammel, var hun med farmor Maren Helene Nykvist fra Holt i Tvedestrand og laget kvitpølse.

Farmor bodde på Eie ved Kjenes.

Knut Barmen var med og laget slike pølser i ungdommen.

Han kaller det kvitpølse, altså i ett ord.

– De laget striesekker som var rundt 30 cm lange og hadde en diameter på kanskje 7–8 cm. De kokte blodpølser og kvitpølser i samme kjele, forteller Knut.

Pølsene var dermed noe større enn dagens middagspølser.

Eldbjørg Erichsen (83) på Nedenes husker godt retten fra barndommen på Bjorbekk.

- Vi hadde gris som vi slaktet så tett oppunder jul som mulig for vi hadde jo ikke fryser. Vi barna fikk ikke vaere med når de skjøt grisen, men ellers var vi med på å lage mat av alle deler av den.

– Jeg husker mor laget blodpudding og kvitpudding som vi kalte det - for vi stekte de i former. Men jeg vet at andre sydde poser og at de da ble kalt pølse, og hvit er vel av fargen, da, sier hun og minnes juleselskaper med bord fylt med masse god kveldsmat. Da lå blodpudding på en side av forskjaeringsfatet - og hvitpudding på andre siden.

Pølsa, eller puddingen lages av kraft du får ved koking av sylteflesk. Kraften blandes med melk og ris som kokes til grøt. Så rører man inn ulike krydder, rosiner, mange egg og steker det hele. Når retten er kald, skjaeres den opp og serveres på brødskiva med sukker på.