Hva forteller historien om Tromøy kirke?
Naar Tromøe kirke staar paa Vandet, saa er man 3 Mile af Landet
BILDENE: I den blodferske boka «Arendal før kjøpstaden» står det under bildet av hovedetasjen i altertavlen: «Altertavle i Tromøy kirke fra 1725. Malt av Mogens Chr. Thrane.» Det er ikke første gang det står at Thrane er kunstneren bak det mektige Nattverdsbildet i Tromøy kirke. Ikke godt å si hvor opplysningen først dukket opp, men maleriet er faktisk signert. Ikke med Mogens Thrane, men med navnet Johanes Friis. Navnet på han som har skåret rammen og vingene, er Truels Simonsen. Verken Friis eller Simonsen er nevnt i ulike «faktabokser» når det gjelder Tromøy kirke - til tross for deres kunstnerskap overgikk både Trane og Weierholt. Neste bilde viser modell av skriftestolen i Flosta kirke. Bildet ved siden er fra Tromøy kirke. I boken om Ole Nielsen Weierholt står det at han laget skriftestolen i Tromøy etter modell av skriftestolen i Flosta kirke. Tidspunktet skal ha vaert omtrent midt på 1700-tallet. Forholdet er motsatt. Skriftestolen i Tromøy kirke er fra ca. 1725 og skåret av samme Truels Simonsen som skar vingene og småfigurene på altertavlen. Weierholt ble kjent som en meget dyktig kopist, og brukte høyst sannsynlig skriftestolen i Tromøy som modell for skriftestolen i Flosta kirke. Om en sammenligner maleriet av prestene som pryder begge skriftestolene, underbygger det tidsforskjellen. Tromøymotivet er malt av Friis i 1725 og Flosta er malt av Schulz omkring 1750. Kirkeskipet har også sin lokale historie. Overalt står det at «Dronningen av Danmark» er fra 1751. Dette året sto kirken ferdig etter utvidelsen til korskirke, og sogneprest Jens Boje «lot skipet opphenge»... At kirkeskipet skal ha blitt hengt opp i 1751 er intet mindre enn et mirakel. Mannen som laget skipsmodellen, ble nemlig ikke født før fem år senere. Han het Jens Marstrand og var fra Revesand. Dette er bare et lite knippe av gamle og nye «faktaopplysninger» om Tromøy kirke. Under ser vi Anne Marie Falck foran portalen med de to hodeskallene. Dette foto er signert Øyvind Berg. Ellers har forfatteren selv stått for bildene i boka.
I disse dager er det lagt ut en flunkende ny bok om Tromøy kirke. Det er ikke skrevet noen bok om kirkens bygningshistorie og interiør tidligere. Forfatteren er Anne Marie Falck, og hun har vaert «tromøyjente» i 45 år. Med tittelen «Tromøy kirke – en gammel kirke i kirken» ønsker forfatteren å fortelle oss at til tross for at denne kirken har unike detaljer står den samtidig som et eksempel på hvilke tradisjoner våre gamle kirker er tuftet på.
De fleste har hørt at Tromøy kirke er en gammel middelalderkirke, men at deler av kirken må vaere noe av det eldste vi har her i landet, er det få som vet. Samtidig som kirkebygningen forteller om en utvikling som kan strekke seg over omlag tusen år, er kirkerommet forbausende helhetlig. Det barokke interiøret stammer i alle vesentlige trekk fra 1700-tallet.
- Siktemålet med å skrive denne boken er flere. Det viktigste er håpet om at bedre kunnskap om Tromøy kirke, kan gi kirken et bedre vern.
Kirken er det eldste kulturminnet i Arendal kommune, men snaue bevilgninger fører blant annet til mangelfull ekspertise – noe som gjør det problematisk å ivareta kirken på forsvarlig måte. Vi kan finne opplysninger om kirken på forskjellige steder, der Universitetet i Agder vel må regnes som noe av det mest pålitelige. De samme opplysningene vi finner der, kan vi også lese i bokverket Norsk kirkeleksikon som omfatter alle landets kirker. I korte setninger kan vi lese såkalte fakta om kirkebygget og interiøret. Opplysninger som vi også finner i andre tilgjengelige steder. Om flere skriver det samme, da må det vel vaere riktig? Dessverre er det ikke alltid slik. Derfor har det vaert et siktemål å formidle det en med en noenlunde sikkerhet kan si om kirken ut fra dagens kunnskap, sier Anne Marie Falck.
Forfatteren stiller mange spørsmål om riktigheten av opplysninger som er blitt skrevet gjennom årenes løp, og som har gitt grunnlag for å ta en kildekritisk gjennomgang.
Det er riktig at Ole Nielsen Weierholt var byggmester for utvidelsen av kirken til korskirke. En regner med at byggetiden gikk over tre år, fra 1748 til 1751.
I en bok om Weierholt står det at han har laget skriftstolen i Tromøy etter modell av skriftestolen i Flosta kirke. Om dette hadde vaert tilfelle, ville årstallet 1750 vaert korrekt. Men kvaliteten over arbeidet i Tromøy kirke viser til at et var den samme Truels Simonsen som skar småfigurene på altertavlen som også var ansvarlig for skriftestolen i Tromøy kirke. Dette skjedde omkring 1725, og det vil si at Weierholt antagelig var inspirert av Tromøy kirkes skriftestol da han laget skriftestolen i Flosta. Altså er historien motsatt av det som er blitt sagt.
Flere deler av altertavlen stammer fra 1600-tallet. Vi kjenner navnet på to av dem som var med på moderniseringen i 1725, nemlig maleren Johannes Friis som har signert Nattverden og Truels Simonsen som skar rammen om dette hovedbildet.
Kirkeskipet har også sin historie. Mye er kjent, og historien har større lokal tilknytning enn for kirkeskip flest. I 1740 lå «Dronningen Af Dannemark» i Arendal i åtte måneder for reparasjon. Skipets kaptein var Zacharias Allewelt, og han var herre på Merdøgaard. Det er Jens Marstrand fra Revesand som har laget modellen. I en gammel nedtegnelse fra 1882 kan vi lese at «herr Jens Boje har efter restaureringen i Tromøy kirke latt opphaenge en smuk og tilsynelatende korrekt fullrigget modell av skibet Dronningen av Dannemark med hvilket kan foretok de tvende for ham så minnerike Kinareiser».
Vi kan ikke forlate Tromøy kirkes historiebok uten å fortelle om hodene ved siden av portalen.
Det fortelles at det er to kirkerøvere som er murt inn. Sagnet forteller om tyver som fikk sin velfortjente straff. Tyvene stjal alt kirkesølvet og stakk til sjøs med hele skatten. Folket satte etter, og innenfor Torungene ble de tatt igjen og overmannet. Røverne ble halshugget og hodene murt inn i kirkemuren, og slik henger de den dag i dag.
I stedet for røvere og demoner mener forfatteren at disse hodene har et kristent innhold. Døren var overgangen mellom den kaotiske verden utenfor og det hellige rommet innenfor og bildene var datidens bibel. .
Anne Marie Falck har gjort et solid arbeid med denne boken. Det har vaert en lang prosess som startet i det små allerede i 1994. Hun har hovedfag i kunsthistorie, og ønsket hennes har vaert å formidle noe av det meningsinnholdet som ligger bak alle detaljene i kirken. Det som en knapt legger merke til ved første øyekast kan formidle et dypere meningsinnhold.
Nå ligger altså denne boken for salg, og hva passer vel da bedre enn å anskaffe seg et eksemplar eller to under juletreet?