Ikke verdig en valgt representant, men kanskje et uttrykk for kulturen i Grimstad KrF?
KrF i Grimstad representert ved Bjørg Engeset Eide var raskt ute med å gi tilsvar på min artikkel fra 19.12. Hun påberoper seg helhetstenkning, saerlig innsikt i det komplekse som omfatter en kommune og at det «kan ligge gode begrunnelser bak avgjørelser som dere verken kjenner til eller kanskje ikke ønsker å lytte til».
Både jeg og store deler av den offentligheten som Agderposten omfatter, lytter gjerne til begrunnelser, men jeg kan ikke se at vi har fått noen fra lederskapet i Grimstad. Representanten prøver ikke å forklare naermere de begrunnelsene som ligger bak behandlingen av Ragnar Holvik, håndteringen av mobbesaken og reduksjonen i bevilgningene til Langemyr. Derimot strør hun om seg med uttrykk som naermest kan betraktes som skjellsord: Leppeslenging, sure oppgulp, lavmål og total mangel på innsikt. Dette er etter min mening ikke verdig en valgt kommunestyrerepresentant, men kanskje det er et uttrykk for kulturen i Grimstad KrF?
Representanten og jeg har nok vidt forskjellige oppfatninger av lokalt demokrati. Hun synes å mene at den innsatsen kommunestyrerepresentantene gjør for kommunen, berettiger den til å fatte uforståelige avgjørelser på løpende bånd. For det er bare representantene som skjønner den komplekse helheten. Vi vanlige dødelige skal bare stole blindt på at de alltid fatter de beslutningene som er til det beste for kommunen og dens innbyggere.
Dette er en svaert elitistisk oppfatning av demokrati. Sentralt i et representativt demokrati står begrepet «stå til regnskap» eller accountability som det heter på engelsk. De folkevalgte skal stå til regnskap for de avgjørelsene de treffer. Ikke bare ved valgene, men også gjennom en løpende diskusjon i det offentlige rommet. De må vaere pedagoger for å få oss velgere til å forstå og akseptere avgjørelser og beslutninger gjennom en løpende diskusjon i det offentlige rommet. Da blir beslutningene ofte enda bedre, fordi beslutningsgrunnlaget blir forbedret gjennom ny innsikt og nye argumenter. Det er dette som gjør demokratiet til den overlegent beste styringsformen. I demokratier blir beslutningene fattet på et bedre informasjonsgrunnlag enn i diktaturer. Derfor får de en bedre og raskere utvikling.
Jeg kan ikke se at representantens innlegg i Agderposten tilførte den pågående debatten om Grimstad kommune noe som helst nytt, bortsett fra kanskje et innblikk i en partikultur norsk demokrati godt kan vaere foruten.