På tide å stoppe med forfølginga av Gunvald Tomstad
Tilsvar til forfattar Magne Hauglands artikkel. I Agderposten torsdag 20. desember 2018 forsett du med forfølginga av Gunvald Tomstad. Dette har du drive med over lang tid. Så det er på tide å stoppe no. Eg ser ikkje att du har funne noko nye historiske moment som kan støtte dei påstandane du kommer med.
1. Hadde du sett i mappa til SOE / SIS telegrafist – etterretningsagent – dobbeltagent – krigshelt Gunvald Tomstad som er i England (nr. på den er HS9-147-4.4) hadde du sett at alle påstandane du har komme med mot Gunvald Tomstad er feil. Gunnvald Tomstad starta med sendingar til UK hausten 1940 og forsette og sende til han måtte forlate landet. Han tok og på seg rollen med å gå inn i NS for å virke som dobbeltagent. Dette for å få ut informasjon som vart brakt vidare til SOE og SIS. Mellom anna var det i Flekkefjord bygd opp eit større V-manns nett som dreiv med kontraspionasje. Mellom anna mot XU; SOE; SIS; og Milorg-gruppa til Major Arne Lauvdal. Dette nettverket var bygd opp av Abwehr-agenten Anders Jacob Fredriksen som er ein kjent angivar. I området der eg bur, er Fredriksen kjent i forbindelse med Høgsterettsadvokat Ivar Follestad saken der Fredriksen anga dei som prøvde å komme seg til UK med Vikingskipet «Roald Amundsen». Han står og bak angiveriet av SIS-sendaren «Hardware» i Haugesund. Dette var ein av dei første avdekkingane av ei etterretningsorganisasjon i Noreg. Den 7. august 1940 vart marinekaptein Sigurd Jakobsen og 17 andre arrestert i samband med angiveriet. I Flekkefjord tok Anders Jacob Fredriksen kontakt med fleire NSmedlemmer og bygde opp eit nett av V-menn hausten 1940. V-mennene leverte munnlege rapporter til han, som Fredriksen ga vidare til tysk etterretning (Abwehr). Dette jobba Fredriksen med til desember 1941. Dette er vel ikkje ny informasjon for deg heller. Så det var fleire grunner til at Tomstad måtte ta på seg den krevjande dobbeltrollen. Dette kjenner vel du til?
2. Angåande telegrammet om Bismarck-saken vil eg gjerne sjå kva dokument du bygg påstandane dine på. Er det mulig at andre sitt på opplysningar som du ikkje har brukt tid på å undersøke? Eller unnlet du å komme med «rette opplysningar»? Slik eg ser saken etter å ha følgt med ein stund, er det vel bare ein ting att. Det er å ta eit møte med deg, og samanlikne kva informasjon som finnes. Den utfordringa som eg kom med no, antar eg du tar? Eg stiller og spørsmålet om ein som har ein jobb i det offentlige bør kunne drive på med dette. Det er mange slag «Historikare» – dei som går i arkiv og finner opplysningar og bygger bøker på det, eller dei som hente ut opplysningar frå andre sine bøker.
SOE operations in Scandinavia 1940 – 1945, SOE report HS2-11,
side 5.: «Norway.. (Om Starheim) During the five next month he established the groundwork for one of the first secret organisations in Norway. He recruited informants for the reconnaissance of targets or dropping points. He established a courier service. To SOE in London he transmitted W/T messages, reporting not only the progress of his underground organisation, but also the movement of enemy shipping along the west coast of Norway. He sent in all 100 concise and accurate messages, across one of which a British Admiral in Whitehall wrote: I would serve with him anywhere”. One of these messages helped to lead to the identification of the German battleship “Bismarck” which Starheim reported to have sailed past Flekkefjord. It proved to be her last voyage”
Kildereferanse: HS9-147 4.4 Gunvald Tomstad -HS9-936.6 Andreas Lone - LS sak mot Abwehr Agent Anders Jacop Fredriksen-HS2-150 Operation Cheese.