Arendal metodistmenigh et – fra skip til kirke
I 1863 vendte skuta Jupiter hjem fra vinteropplag i Arendal etter en reise til Amerika. Om bord hadde de med seg en åndelig last som skulle komme til å sette sitt preg på byen.
I år fyller Arendal Metodistkirke 150 år, og menigheten baerer på en rikholdig historie. «Jupiter» ble bygget i 1858 og var eid av Wilhelm Foss. Kaptein om bord var Peder Josephsen og på reisen til Amerika hadde han med seg både kone og datter. I Amerika besøkte «Jupiter» blant annet New York. Ved landligge kom kaptein Josephsen og resten av mannskapet i kontakt med skuta «John Wesley» som var oppkalt etter metodismens grunnlegger. Skipet var i en årrekke blitt drevet som misjonsstasjon på havna i New York av skandinaviske metodister og var en del av Bethelskipsmisjonen.
Metodismen hadde sitt utspring i forkynnelsen til de engelske brødrene John og Charles Wesley som hadde drevet misjonsarbeid i Nord-Amerika på 1700-tallet. Brødrene var begge prester i Den anglikanske kirke, men under misjonsarbeidet hadde de følt at budskapet deres ikke nådde helt frem. Dette ble starten på en lavkirkelig bevegelse som søkte forkynnelse til alle og der avhold fra alkohol var et viktig tema.
Kontakten mellom «Jupiter»s mannskap og metodistene førte til at kapteinen og deler av mannskapet opplevde en åndelig vekkelse. Da skuta returnerte til Arendal begynte mannskapet å fortelle om sine åndelige opplevelser, og dette skulle bli begynnelsen på metodistbevegelsen i Arendal. I starten foregikk møtene om bord i «Jupiter». Skuta dro etter hvert til sjøs igjen. Mannskapet fortsatte å fortelle om sin religiøse overbevisning til andre sjøfolk, og skipet ble dermed kjent som et flytende Bethelskip.
I Arendal fortsatte møtevirksomheten i de private hjem, og en av dem som inviterte var tømmermann Ole Andersen på Håvet. Ole Andersen ble en sentral person i bevegelsen. Han arbeidet om dagen og holdt møter på kvelder og i helgene. Det var imidlertid ikke alle som var like fornøyd med denne virksomheten. Under et av møtene i Andersens hus skal det ha kommet en av statskirkens prester og bedt forsamlingen om å forsvinne, og etter et møte Andersen deltok i ved Kniben skal en flokk med arbeidsfolk ha truet med å slå ham i hjel.
På tross av motstanden fortsatte virksomheten. Antall møtedeltagere var økende og det