Ord varmer mer enn julegaver
De er fratatt friheten – men ikke humøret. Mens de til aere for fotografen går en runde rundt juletreet, forteller tre innsatte om hvordan det er å feire julen i Arendal fengsel.
Allerede før du ser dem – bak de høye murene og de låste dørene, hører du dem:
Den befriende, gode latteren. Latteren som ville fått selv den verste grinebiteren i Charles Dickens klassiske julefortelling, Ebenezer Scrooge, i godt humør.
– Vi er fratatt friheten – men ikke humøret, sier 33 år gamle Richard og griper kaffekoppen som står på bordet.
Når kirkeklokkene snart ringer julen inn – og familien hans samler seg rundt juletreet, vet 33-åringen fra Arendal at han vil trenge optimismen og det gode humøret.
– Det er ikke tvil om at dette blir den mest spesielle julaften jeg noen gang har hatt, sier han stille.
Men ikke alle som sitter i fengsel på julaften har det slik.
– Jeg synes faktisk det er veldig greit å vaere her i jula, sier 43-år gamle Kai med et bredt smil.
Et smil som aldri er langt unna når han snakker. Akkurat som latteren som ofte ljomer mellom murveggene. Agderposten: – Veldig greit å vaere her i jula, sier du. Dette må du forklare naermere?
Kai – Endelig skal jeg få en nykter jul. Mange av de andre julehøytidene husker jeg rett og slett ikke fordi de forsvant i en tåke av rus.
Tredjemann som sitter rundt bordet i Arendal fengsel; 38 år gamle Ronnie nikker og sier han er enig.
Når han er ute og ruser seg, ønsker han ikke å belaste familien med sine store utfordringer.
Spesielt ikke i julen.
– Selv om jeg ikke har sittet i fengsel, er det likevel blitt noen ensomme julekvelder, innrømmer han.
Det er kald desember. Ute drysser små snøfnugg fra en grå himmel.
Som små bier – på evig jakt etter honning – haster folk av sted for å gjøre de siste forberedelsene før kirkeklokker over hele Aust-Agder ringer julen inn.
Men selv om de er ute i frihet – og kjapt kan kjøre forbi fengselet og gjøre hva de vil, er det mange som gruer seg til jul.
400.000 nordmenn, ifølge en undersøkelse som UNICEF har foretatt.
Hele ti prosent av de spurte – som bare i Aust-Agder betyr 10.000 mennesker, innrømmer at de føler seg mer ensomme i julen enn ellers.
I fengselet i Arendal tar de vare på hverandre. Spesielt når det er jul.
– I et så lite samfunn som fengselet er innser alle at de må bidra for å skape en god stemning. Vi er faktisk helt avhengig av hverandre for at dette skal gå bra, sier Richard og tar en ny slurk av kaffen.
I tillegg til den jobben som de innsatte gjør for hverandre – i form av støtte og sosial kontakt, er det også mange utenfor fengselet som stiller frivillig opp.
At Solveig Andersen og koret hennes tok turen innom fengselet, gledet mange.
– Under konserten glemte jeg faktisk at jeg var innsatt, smiler Richard som på vegne av alle de innsatte i Arendal fengsel ber Agderposten sende en stor takk til Solveig og resten av koret.
Også frivillige fra Røde Kors og visitortjenesten – det sistnevnte et tilbud til de som sjeldent får besøk, kommer jevnlig innom fengselet.
– Her om dagen fikk vi julegaver fra noen i Grimstad med blant annet hjemmestrikkede sokker, deodorant og dusjsåpe, sier Richard og legger til:
– Det som varmet mest, var nok likevel kortet og ordene som fulgte med gaven: «Du er verdifull».
Mens vi snakker flytter Ronnie og Kai ivrig på sjakkbrikkene på brettet de har foran seg.
Sjakk har nemlig spredd seg som en farsott på innsiden av de høye murene i Arendal fengsel.
– Folk er helt gale etter å spille sjakk. Ettersom det bare er felles samvaer halvannen time i døgnet, kan en omgang med sjakk gjerne vaere over flere kvelder. Mellom partiene sitter folk på cella og leser bøker og grubler over det neste trekket, gliser 43-år gamle Kai som skryter av fremgangen til de to cellekameratene sine.
Fordi de tre har fått ansvaret for å hjelpe til på kjøkkenet – som regnes som en meget ettertraktet oppgave, kan de ta seg et parti sjakk innimellom oppgavene.
– For mange av de innsatte kan spesielt helgene bli lange. Da skjer det svaert lite. Med kjøkkentjenesten går derfor helgene mye fortere, forteller Ronnie.
Men så var det denne jula da som snart ringes inn i de tusen hjem. Også i Arendal fengsel.
– Du må få med at de her i fengselet serverer landets beste mat, sier Ronnie.
Derfor gleder gutta seg til å servere den tradisjonelle julematen. Hele julen igjennom.
– Ja, det er god grunn til å skryte av kokkene. Her bruker de bare kvalitetsvarer når de skal lage mat, tilføyer Kai med sitt etter hvert så velkjente smil. Med ett blir han alvorlig:
– Ta gjerne med den fine jobben betjentene her gjør for at det skal bli en god jul. Selv om de er her for å passe på at vi ikke rømmer, blir de faktisk også som en del familien.
Besøket i Arendal fengsel naermer seg slutten.
Det ble ikke et møte med fortvilelse og nød, men et møte masse humor og energi. Og håp om en bedre fremtid.
«Bedre ut enn inn ...»
I det den tunge utgangsdøren glir igjen bak oss – og vi igjen står ute i kulden, kommer betydningen av uttrykket som Richard brukte under intervjuet plutselig så klart for oss:
I Arendal fengsel er målet at de innsatte skal vaere en litt bedre utgave av seg selv når de kommer ut enn da de kom inn.
Etter det trivelige møtet med Ronnie, Kai og Richard – som må tilbringe julen bak murene, gjelder visst ikke dette uttrykket bare for de innsatte.
Men også for alle andre som i løpet av julen måtte besøke fengselet i Arendal...