ÅRETS NAVN 2018

Tok igjen forspranget

Kåret av Agderpostens lesere blant 12 mennesker som har preget nyhetsbildet i året som gikk.

De nominerte har bidratt i samfunnsdebatten med klare og uredde stemmer, prestert noe spesielt, gledet andre – alle har vaert forbilder på ulike måter.

Fjorårets vinner: Varsleren Ragnar Holvik i Grimstad.

Fra 7. til 23. desember ble hun den 12. kandidaten, og tok raskt igjen forspranget på de andre kandidatene. På lille julaften hadde hun dratt solid forbi alle, og endte opp med 829 av de 2.574 stemmene. På de neste plassene kom Marte Olsbu (318 stemmer), Jarle Jortveit (301) og Rune Andersen (298).

– Jeg synes det er fantastisk å bli nominert, det var en seier i seg selv. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle vinne! Herlig fred! sier Liv Arneberg og takker både Agderposten og leserne som har stemt på henne.

Det hele begynte en kveld hun satt og leste Agderposten. Planene for Canvas Hove ble presentert, og hun trodde nesten ikke det hun leste.

Litt impulsiv

– Jeg lurte på om det var 1. april. Det kunne ikke stemme! Jeg har ikke campingvogn på Hove, men er en ivrig turgåer og bruker av hele Hove-området. For meg så det ut som de ville ta fra oss og privatisere et kommunalt friluftsområde. Og siden jeg er litt impulsiv, lagde jeg Facebook-gruppen «Bevar Hoveodden!», forteller hun.

Hun la til rundt 50 venner som hun trodde ville støtte saken i gruppa, og gikk og la seg.

– Jeg fikk helt sjokk da jeg våknet neste dag og oppdaget at gruppa hadde 2.500 medlemmer, sier hun.

Etter det har livet vaert helt annerledes for Liv Arneberg. Hun har med ett blitt leder for noe som har blitt en folkeaksjon.

Selv om mange av gruppemedlemmene ikke hadde gått aktivt inn i gruppa, var heiaropene så mange og sterke at hun skjønte at hun at hun hadde satt fingeren på noe viktig.

– Det er veldig tydelig at Hove betyr veldig mye for veldig mange, fastslår hun.

Liv tok kontakt med noen av dem som var aktive på Facebookgruppa og ba om hjelp til å drifte den. Aksjonistene fant fort sammen med campinggjestene som blir jaget ut fra området. Dermed begynte dannelsen av en kjernegruppe som i praksis virker som et styre i en ennå ikke stiftet organisasjon eller forening.

– Jeg skjønte ikke hva jeg tråkket i før det smalt. Jeg ville bare ha litt blest om saken, fordi jeg ville ha fram hva det er som foregår og hvilke planer de har. Det var jo så hemmelig! Og jeg ville at vi som er opptatt av å bevare Hove for allmennheten skulle bli hørt, sier hun.

Aksjonist

Blest ble det.

Hun holdt sitt livs første appell på et åpent møte mellom campere, friluftsfolk, utbyggere og politikere på Hove. Hun har skrevet brev til politikere og presse, hun har trukket i tråder, stått på stands, snakket med folk – fra turgåere og campingfolk til utbyggere og politikere. Hove-utbyggingen utløste et ras av leserbrev i Agderposten. Noen satte i gang en underskriftskampanje med samme navn som Facebook-siden. Den teller over 1.000 navn, og skal overleveres ordføreren med fakkeltog på nyåret.

– Vi har masse planer. Det er valg til høsten, og vi må finne ut hva partiene og politikerne mener om denne saken. Det kan få betydning, sier hun.

45-åringen har ingen politisk erfaring fra før. Hun har ikke ledet noen forening heller, men har erfaring som styremed-