Vill og villere fra Mercedes
Den ene er markedets drøyeste familiebil, den andre prøver å ligne på kompisene i E-klassen. Begge er er de resultater av Mercedes-AMGs modelltraptus.
Ien tid der det virker som alt skal kunne lades, utvider Mercedes-Benz sin portefølje av seriøst kraftige bensinmaskiner. AMG-avdelingen har de senere årene gått fra å lage noen få helt ekstreme biler til å by på et større antall utgaver. Fortsatt snakker vi om mye hestekrefter, men ikke nødvendigvis helt spinnville saker.
Tidligere var dette biler som kun hadde håndlagde motorer, megahissige girkasser og teknikk som var presisjonslaget til den enkelte modell. Nå kan man få AMG-biler som ligger et sted midt imellom vanlige og ekstreme Mercedeser.
Dette er biler der AMGs ingeniører har trimmet og justert, men ikke i en slik utstrekning at de har signert motoren. AMG E 53 er en slik bil. Den andre bilen vi tester her, AMG GT 63s, har derimot signert motor og er Merceedes’ aller raskeste bil.
På toppen
Motoren i AMG E 53 er i utgangspunktet den samme som i E 450, men i den sistnevnte har man hentet ut enda mer hester. Med 435 hester i E 53 snakker vi om en stasjonsvogn med seriøse kraftressurser. Samtidig har man det klassiske opplegget med girspak på rattet og komfortabelt understell.
Med AMG GT 63s er vi helt på toppen av AMG-hierarkiet. Utgangspunktet er den heftige GT-toseteren som kom i 2015. Med GT 63s har Mercedes virkelig tatt den helt ut og laget en familiebil etter samme mal.
Bilen har bakseter og greit med innvendig plass. For å få til dette er den en halvmeter lenger enn toseteren, men kjøreopplevelsen er ikke langt unna den heftige sportsbilen. Riktignok er den noen hundre kilo tyngre, men produsenten har lirket ned en V8 med to turboer i motorrommet, som yter småsprø 639 hestekrefter, betydelig mer enn noen av GTsportsbilene. Dette er den kanskje aller heftigste familiebilen på markedet i dag. Bilen har firehjulstrekk, noe man ikke får på toseteren, og null til hundre tar soniske 3,2 sekunder. Ingen andre Mercedes-modeller er i naerheten.
En begivenhet
AMG E 53 er noe tammere, men 4,5 sekunder fra null til hundre gjør uansett modellen til en av de kvikkere familiebilene. Fordelen her er at den er en Eklasse, hvilket vil si en bil med masse plass. Bagasjerommet tar 640 liter, og man får komfort på klassisk Mercedes-vis. Her er det en smooth miks, der bilens streite ytre kan kontres med et skikkelig brøl fra eksosanlegget. Et kjøretøy for dem som ikke klarer å bestemme seg for om det er viktigst med en heftig eller en praktisk bil.
Med AMG GT 63s er det praktiske mer nedtonet. Lasteterskelen til bagasjerommet kan stå som et greit symbol her, den er av de høyeste på markedet. Biler flest har bagasjerom der man skyver ting inn, men her slipper man bagasjen ned i stedet.
På veien er dette noe man bryr seg fint lite om. Det finnes knapt noen andre bilmodeller som kan by på det man finner i denne bilen. De aller drøyeste utgavene av Porsche Panamera er i naerheten, men Mercedesen er lettere og føles enda mer ekstrem. Her er det fort gjort å glemme at man har med passasjerer, at bilen i det hele tatt har bakseter. Man sitter lavt som i en sportsbil, sikten bakover er begrenset grunnet små vinduer, og lyden bilen slipper ut er helt tullete.
AMG GT 63s er rett og slett en begivenhet å kjøre.
Å si det samme om AMG E 53 ville vaere å dra det vel langt. Her er AMG-stempelet mer å betrakte som en raffinering av en allerede svaert god familiebil. De ekstra hestekreftene og justeringene gjort av AMG, løfter bilen ut av det ordinaere familieselskapet.
AMG E 53 er lett å leve med og fungerer som en hvilken som helst E-klasse i det daglige. Og man kan når som helst hente fram et veldressert beist, hvis man skulle vaere i det humøret.
Stas
Biler som dette lever i dag i en slags parallell virkelighet. Seks-