Fagerland er visst sår for at Agderposten stempler både henne og Arff som nettroll. Men det er dessverre den eneste riktige betegnelsen.
I et leserinnlegg 28. desember demonstrerer nestleder i Arendal Frp, Maurith J. Fagerland, sin manglende forståelse for det politiske ordskiftet.
Hun hevder at Agderposten har lite å gjøre og er spesielt opptatt av et negativt søkelys på Frp. Det er jo en merkelig påstand all den tid Fagerland selv skaper overskriftene. Trodde hun, som nestleder i Arendal Frp, at hun kunne kalle statsministeren for landssviker og en person verre enn de som “frateniserte med tyskerne” uten å møte motstand? Hun er ikke alene om kraftuttrykkene. Leder i lokallaget, Andreas Arff, ba statsministeren om å oppføre seg “som en statsminister som bryr seg om Norges ve og vel”. Som om hun ikke gjør det i utgangspunktet. Dette presterer Fagerland attpåtil å se på som en saklig kritikk av Erna Solberg!
Fagerland har heller ikke tatt innover seg kritikken fra sin egen partileder. At Siv Jensen ikke aksepterer en slik retorikk preller av som vannet på gåsa. Eksemplene på den lite konstruktive retorikken og lemfeldige behandlingen av fakta fra ledelsen i Arendal Frp er dessverre mange. Jeg har ennå til gode å se at en slik fremgangsmåte fører til en god politisk debatt og i enda mindre grad til politiske endringer. I politisk arbeid er samarbeid et nøkkelord. Og Fagerland og Arff har tatt store steg i retning av politisk isolasjon. Der kan man gjerne rope og skrike så mye man vil. En trofast tilhengerskare vil man nok også få. Men politiske gjennomslag blir det mindre av.
Fagerland er visst sår for at Agderposten stempler både henne og Arff som nettroll. Men det er dessverre den eneste riktige betegnelsen. Hvis hun ønsker å endre på dette, så har hun og Arff muligheten gjennom konstruktiv meningsutveksling. Det er tross alt bedre å sitte i forsetet med en hånd på rattet enn hylende og skrikende i baksetet.