Da jeg vokste opp var det da vitterlig i Aust-Agder
Jeg ser med forbauselse at Agderfylkene når har fått en annen preposisjon etter sammenslåingen. Da jeg vokste opp i Aust Agder, var det vitterlig i Aust Agder. I et sammenslått Agder ser jeg og hører «på Agder». Sikkert en filleting for mange. Men er det egentlig det? Hvor vi bor og omtalen av det er ikke likegyldig. Språk er tradisjon, regler og utvikling. Å si på Agder istedenfor i Agder handler om mer enn flisespikkeri. Riktignok ligger preposisjonene i og på naer hverandre, men det er ikke likegyldig hvilke vi bruker likevel. Det er forskjell på å gå på isen og ligge i isen. Det er forskjell på å gå på fortauet og vaere i fortauet. Når vi er i London kan vi foretrekke å vaere i London. Hvor de som er «på London» er aner jeg ikke. Dette er eksempler på ulike betydninger av preposisjonene i og på.
Personlig synes jeg sammenslåingen av de to fylkene i Agder var fornuftig. Allerede ved å si det kan jeg ha hisset på meg flere enn en person. Geografi handler også ofte om følelser. De tidligere Agderfylkene er geografisk naer, men det har også vaert stor avstand. Arendal og Kristiansand var aldri kandidater til å bli vennskapsbyer, men det var lite alvorlig i det. Mest av alt heiet folk i Arendal heller på hjembyen enn på Kristiansand, unntaket må vaere da Preben Jørgensen spilte fotball for Start. Ifølge språkmannen Tor Guttu har det å bruke preposisjonen «på» vaert en trend som oppstod i 1970-årene. I mediene sier de ofte at man er «på», enten det er på luften (TV) eller at noe kommer på trykk. Da handler det kanskje mer om sjargong enn korrekt norsk.
For noen år siden forsøkte jeg å få sønnen min til å si spasertur heller enn gåtur. Han foretrakk å si gåtur. Selv foretrekker jeg å si spasertur. Selv om jeg også kan si at jeg går en tur. Dette er et godt eksempel på et uttrykk som er i bevegelse. Noe handler også om generasjoner. Om kommende generasjoner vil ta spaserturer vil tiden vise. Barnelaerdommen er at man sier i byer og på steder. Disse reglene har flere unntak, men som hovedregel er det greit å si i Arendal og på Vegårshei, eller i Oslo og på Toten. De to fylkene i Agder ble ett, men så skulle man plutselig si «på Agder». Hvem i all verden har kommet på det? For Agder ble da vitterlig større etter sammenslåingen.