Vi må kreve at rassikring prioriteres
Rett før nyttår skjedde det igjen: 100 kubikkmeter steinmasser raste ut fra en fjellskjaering i E18 ved Songe i Tvedestrand om ettermiddagen 29. desember. Bilen til Gaute Haftor Sørensen traff raset og ble ødelagt. Til alt hell kom verken han selv eller andre i bilen fysisk til skade.
▶«Ska● vi unngå ras i fremtiden, må det gjøres noe», sier geolog Ole Nesse i Statens vegvesen til Agderposten etter å ha undersøkt rasstedet. Han konstaterer at fjellskjaeringen består av oppsprukket fjell. I løpet av de naermeste ukene vil Statens vegvesen ta en avgjørelse om hva som skal skje på stedet, og når.
▶Vi forventer at rasstedet blir skikkelig sikret, og at det skjer raskt. At det snart kommer en ny motorvei mellom Arendal og Tvedestrand, må ikke føre til at sikring av veien her blir nedprioritert. Den skal fortsette å gjøre nytte som en lokalvei med ganske mye trafikk også etter at ny E18 åpnes.
▶Agderpostens arkiv forteller at det også for 12 år siden gikk et ras ut i E18 på samme sted. Den gang kom verken biler eller folk til skade, og raset var noe mindre. Samtidig opplyser veivesenet at de har registrert flere mindre ras her tidligere. Også en rekke andre steder langs dagens E18 har det gått steinras uti veibanen de siste årene, heldigvis uten at mennesker er kommet alvorlig til skade.
2012 stilte nåvaerende naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som stortingsrepresentant fra Telemark spørsmål i Stortingets spørretime til davaerende samferdselsminister Marit Arnstad (Sp). – Er det forsvarlig at Vegvesenet ikke sikrer svaert rasfarlige strekninger fordi de ikke har midler, og er etter statsrådens mening «mangel på midler» en forsvarlig forklaring på hvorfor slike strekninger ikke blir sikret? spurte Røe Isaksen i september 2012 etter at det var gått et ras ut i E18 mellom Gjerdemyra og Tangenkrysset i Kragerø. «Visste at veien var rasfarlig», lød overskriften Røe Isaksen viste til i avisen Varden, som hadde intervjuet en seksjonsleder i veivesenet etter raset.
▶Veivesen-●ederen opplyste at det hadde gått ras på stedet tidligere, men at da ble besluttet ikke å foreta seg noe. «Det ble gjort en helhetsvurdering i samråd med våre geologer, og vi mente at det likevel burde vaere forsvarlig å kjøre der. – Det er også er spørsmål om penger. Vi har ikke midlene», uttalte seksjonslederen. I svaret fra davaerende samferdselsminister, ble det lovet at det ved slike større ras for fremtiden skulle utføres sikringsarbeider dersom det ble ansett nødvendig, uavhengig av om det fantes konkrete bevilgninger.
▶Nå forventer vi at samme resonnement følges for rasstedet ved Songe. Og for lignende, rasutsatte steder. Det finnes også utvilsomt penger til formålet: Etter at posten til skredsikring av riksveier er økt med over 400 millioner fra i fjor, er det nå nesten 1,1 milliarder kroner på kontoen til slike tiltak nasjonalt for 2019. Til rassikring av fylkesveier er det i årets statsbudsjett satt av 777 millioner kroner, som er det samme som i fjor. Her er pengene fordelt til fylkene, og oversikten viser at Sogn og Fjordane får mest med 208 mill. Vest-Agder og Telemark kommer nederst på listen med 20,4 og 19,4 mill. – mens Aust-Agder er i dårlig selskap med Oslo, Rogaland, Vestfold og Østfold – og får ingenting.
▶Med denne stemoderlige behandlingen ved fordeling av rassikringspengene til fylkesveier i mente, må vi kunne kreve at dagens E18 blir prioritert for nødvendig rassikring – før deler av den nedklassifiseres til fylkesvei.