Gjør Norge om til et ulvereservat
Regjeringens vedtak om å ta ut bare en ulveflokk inne i ulvesona overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker. Med denne avgjørelsen gjør regjeringa og statsminister Erna Solberg en del av Norge om til et ulvereservat. Det er et tillitsbrudd.
. januar har derfor Norges Bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen skog, Norsk Bondeog Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Almenningsforbund og Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk samlet seg om et felles fakkeltog i Oslo mot regjeringens rovdyrpolitikk.
Rovdyrdebatten er krevende og har mange avveininger. Disse avveiningene ble veid opp mot hverandre da det i august 2016 ble det inngått et bredt forlik på Stortinget som sa hvor det skulle vaere ulv, antall og hvordan det skal forvaltes når bestandsmålene ble nådd. Forvaltning er viktig for å ivareta et stort mangfold av interesser og holde konfliktnivået nede.
Antall ulv i Norge har økt de siste årene og vaert langt over det Stortinget har bestemt. Allikevel har regjeringen på mange vis vegret seg for å ta ut et tilstrekkelig antall til å oppfylle forliket. Det førte til at et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF i 2017 sa at de IKKE ønsket at ulvesonen skal utvikles til et ulvereservat, og at det fortsatt skal vaere rom for lokal naeringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen på samme måte som i andre distrikter.
Våre kollegaer og
medborgere som bor og lever inne i ulvesona har fram til nå hatt et betydelig sterkere rovdyrtrykk enn her på Agder. De har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene. Bruken av skogen og fjellet til fritid og naering er viktig for svaert mange bygdesamfunn, og mange har allerede mistet rettigheter til beite og jakt på egen eiendom. For landbrukets del skaper dette også problemer utenfor sona, fordi en økende ulvebestand vil føre til flere streifulv som angriper beitedyr i beiteområder over hele landet. Høyt rovdyrtrykk gjør det vanskelig å drive naering i utmarka. Spesielt tydelig er dette i den delen av sona som ligger i Hedmark fylke. Her er bruken av utmarksbeite i praksis er avviklet, bestanden av elg er kraftig redusert, frustrasjonen er stor og mange føler på en stor utrygghet.
Skal ulveforliket vaere verdt mer enn papiret det er skrevet på, og norsk rovdyrpolitikk beholde et snev av troverdighet, kan ikke denne beslutningen bli stående.
Vi er grundig lei – og derfor er budskapet 8. januar at regjeringa må forstå at det er Stortinget som bestemmer.