Hva løper de fra og hva løper de til?
Agderposten hadde en interessant oversikt over politikere i Arendal som har skiftet partier. Artikkelen var nøktern, helt uten fordømmelse. I partiene foraktes ofte de som mange vi kalle overløpere, men hva løper disse politikerne fra. Og hva løper de til?
Det norske samfunnet har vaert preget av de som var aktive i Majorstua AUF samtidig med Jens Stoltenberg fra 1979. På den tiden var det 300 medlemmer på landsbasis i AUF. De som var med i lokallaget på Majorstua var blant andre Rune Bjerke, DNB, tidligere, avdøde kulturminister Turid Birkeland, kommuneadvokat i Oslo, Hanne Harlem og stortingsrepresentant Espen Barth Eide. De er fremdeles et betydningsfullt politisk nettverk.
Statsviteren Henry Valen introduserte begrepet velgere på vandring. For folkevalgte som skifter parti handler det kanskje om en noe mer bevisst vandring enn for de som skifter parti fra det ene valget til det andre. Det siste vet vi for lite om. Hvorfor skifter medlemmer og folkevalgte partier?
Selv var jeg medlem av Arbeiderpartiet i 30 år. Jeg meldte meg ut i juni i fjor. For meg er det ikke aktuelt å melde meg inn i et annet parti. Selv synes jeg kanskje at folkevalgte som forlater et parti bør gi seg selv karantene før innmelding i andre partier. Det gir mer troverdighet. Høsten 2018 meldte Pål Kårbø i Hordaland Fylkesting seg ut av Krf. Etter en stund meldte han seg inn i Høyre. Da han ikke ble prioritert under nominasjonen i Høyre vendte han tilbake til Krf. Her er det tydeligvis mer snakk om taburetter enn prinsipper.
Før jul fikk min tidligere politiske kollega Terje Bjøro i Vestre Aker i Oslo oppmerksomhet fordi han meldte seg ut av Venstre. Han var skuffet over Venstre. Det Venstre han ble aktiv i som ung er jo også et helt annet parti enn 50 år etter. Når vi blir eldre, tynnere eller tykkere kjøper vi nye klaer. Partiene forutsetter at vi ikke endrer størrelse i takt med partiets endringer. Samtidig tas lojaliten til partiet ofte for gitt.
Albert O. Hirschman (1915-2012) introduserte begrepene «Exit, Voice and Loyalty” (forlate organisasjonen, si sin mening eller lojalitet). I en organisasjon vil det handle om å velge mellom å forlate organisasjonen, si i fra eller forbli lojal. Dette er en fornuftig regel i de fleste organisasjoner. Det er likevel ikke lite lett, for mange beslutninger blir tatt over hodet på medlemmer. Nå er det snart 5 år siden Jonas Gahr Støre ble partileder i Ap. Da jeg ble intervjuet av en TV- kanal i 2014 ble jeg spurt om hva jeg synes om at Jens Stoltenberg ønsket Gahr Støre som etterfølger. Da ga jeg journalisten motspørsmålet: «Når har han sagt det?» For det er ikke alltid slik at det som skjer i partier har vaert gjenstand for politisk behandling. Det at det etter hvert ble en selvfølge at Jonas Gahr Støre skulle bli partileder i Ap kom etter «at noen hadde snakket sammen». Makt i organisasjoner kan aldri bli fullstendig rettferdig, men mest mulig demokrati burde vaere ønskelig i både samfunn og politiske partier. Det var nettopp det Jens Stoltenberg sa han ønsket etter terrorangrepet 22.juli. I utviklingen av gårsdagens samfunn var det gode grunner til at Ap var toppstyrt. Det var viktig å stå sammen. I dagens samfunn er ikke det samme behov for et topptungt parti.
Georg Apenes sa vi er enige om 95 prosent i Norge da han holdt et foredrag på LO- Sørmarka i 1996. Det er et tankevekkende utsagn. Norske politikere er enige om svaert mye. Det var ingen selvfølge at vi skulle få dagens velferdsstat i forrige århundre. Nå er velferdsstaten fellesgods for alle seriøse partier. Det er bare liberalistiske partier uten velgere som vil avvikle dagens velferdsstat. Selv savner jeg likevel en debatt om innholdet i velferdsstaten. Ofte handler debattene om hvilke partier som «gir mest» og brukere som kommer dårligere ut ved reformer.
Gi meg den politikeren som setter stillingen inn på en sak. Det kan handle om alt fra utbyggingen på Hove til vårt militaere engasjement i utlandet. Sjelden er det grunn til å skifte parti for å få sagt det man mener. Oftere handler det om gjennomslag og posisjoner. Sett i forhold til de som var i AUF på Majorstua samtidig med Jens Stoltenberg har de fleste av oss liten innflytelse. Men vi har fremdeles en stemme innen og utenfor de politiske partiene.