– Lettere å sitte stillenår du er sliten
– Kanonball i friminuttet er gøy og det er lettere å sitte stille når du er sliten, mener disse gutta. Forskning viser at hjernen virker bedre etter aktivitet.
Kvart på elleve strømmer elevene til gymsalen. Ingen laerer har bedt dem om det, men ressurselev Birgit Aanonsen har fått fram ballen og setter i gang spillet. Gutter og jenter spiller kanonball, i sokkelesten eller innesko og vanlig tøy. Løper, kaster, lekesloss om ballen.
Laerer Anne Flatebø er ressurskontakt for Aktiv365 ved Stuenes skole og holder øye med elevene. Og like fort som spillet startet, er det over.
Klokka er 11:05. På tide å komme seg til timen.
De 20 minuttene med kanonball i storefri har imidlertid hatt god effekt på et 15-talls elever denne mandagen. En annen gjeng har fått opp blodpumpa i allidrettshallen med fotball.
– Du blir glad!
– Hvordan var det, roper vi etter en gutt med svart AC/DC-skjorte og crocks.
– Gøy, roper Mats Johan Isaksen (14) i der han forsvinner ut av gymsalen, varm i kinnene etter en intens økt.
Kameraten trenger ikke tenke lenge på hva som er bra med bevegelse i stedet for å sitte stille i friminuttet.
– Du får trim og gjør noe sammen med venner, sier Sven Wegner Aaneby (15).
– Merker du noe på humøret?
– Jeg blir glad!
– Hva med konsentrasjonen etterpå, da?
– Det er lettere å sitte stille når man er blitt litt sliten, sier Sven og smiler.
Gutta kan glede seg over at forskning viser at man faktisk tenker bedre etter en treningsøkt.
Tenker raskere etter bevegelse
Daglig fysisk aktivitet er viktig for både folkehelse og laering. Et doktorgradsarbeid av Geir Kåre Resaland i Sogn og Fjordane viste at skoler som deltok i et prosjekt der det ble innført 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, gjorde det vesentlig bedre på nasjonale prøver enn før prosjektet.
Både her hjemme og i andre skandinaviske land har forskning vist det samme. Ulf Ekelund, professor ved Norges idrettshøgskole er en anerkjent forsker på helseeffektene av fysisk aktivitet. Nylig fortalte han til NRK om forsøk der testpersonene skulle løse oppgaver på en datamaskin.
Fasit viste at «det gikk litt kjappere i toppen» på dem som hadde vaert fysisk aktive like før testen.
– Jeg tror det henger sammen med at blodsirkulasjonen øker i hele kroppen. Og når hjernen får mer blod og oksygen, så tenker vi kanskje litt raskere, uttalte Ekelund til NRK.
«Medisin» mot mobbing og overvekt
Hver eneste ukedag har elevene på ungdomstrinnet på Stuenes tilbud om organisert aktivitet i en av hallene på skolen. Ansvaret for å lede går på omgang blant de ti såkalte ressurselevene som har blitt kurset gjennom Aktiv365 i Aust-Agder.
På en todagerssamling Kilandsenteret i Grimstad ved skolestart hver høst laerer de hvordan de legger opp morsomme aktiviteter for klassekamerater. Egenandelen er 10.000 kroner per skole.
– Det er klart at dette funker. Vi ser effekten av ressurselevene de få gangene det av ulike årsaker ikke er aktivitetstilbud i friminuttene, sier ressurskontakt Anne Flatebø.
Hun er med på kursingen hver høst og trekker også ressurselevene inn i planlegging av skolens aktivitetsdager gjennom året.
– Stuenes skole får til veldig mye aktivitet for pengene. Én suksessfaktor er å ha en laerer som virkelig brenner for fysisk aktivitet. Det er en også viktig at skoleledelsen prioriterer dette og at man har en slik engasjert laerer som kontakt for ressurselevene, sier Stein Bø-Mørland, leder for Aktiv365 i Aust-Agder.
Mål: Folkehelse og bevegelsesglede. – Heldigvis er det hyggelige «bieffekter» som forebygging av overvekt, mindre haerverk og mindre mobbing, det rapporterer skolene til oss, sier Bø-Mørland.
Gode effekter på kort og lang sikt til tross: Av 21 ungdomsskoler i fylket er det nå bare 12 skoler som bruker Aktiv365.
Fire skoler har trukket seg
Siden Agderposten omtalte tilbudet høsten 2015, har fire skoler som deltok, trukket seg, forteller Stein Bø-Mørland, prosjektleder og idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder idrettskrets.
– Noen av dem oppgir økonomi som årsak til at de ikke lenger sender elever til kursing og har Aktiv365-tilbud, forteller Bø-Mørland.
Han trekker fram Fevik skole, Amli skule og Stuenes skole som i dag har et velfungerende aktiviseringstilbud i friminuttene til elevene på ungdomstrinnet.
Moltemyr skole i Arendal var med i prosjektet, men har gått over til såkalt Trivselsledere i stedet. Det er et kommersielt tilbud mest beregnet på mellomtrinnet.
– Min forgjenger hadde gode er erfaringer med det tiltaket fra Bergen, og det er årsaken til at vi kuttet Aktiv skole 365, forteller rektor Terje Oscar Halland.
Elever som blir trivselsledere har mye av det samme oppgaven som ressurselevene: Å organisere aktiviteter i friminuttene som inkluderer og engasjerer og bidrar til mindre utenforskap. KANONBRA: