Jo visst handler det om juss, men mest om tillit – og også om demokrati
Arendal kommune har sendt varsel til Nye Veier AS om at kommunen sterkt vurderer å gi selskapet en bot (overtredelsesgebyr) på 400.000 kroner – som er det maksimale kommuner har anledning til. Bakgrunnen er at kommunen mener det statlige veibyggeselskapet har gjort seg skyldig i ulovligheter i forbindelse med det store motorveiprosjektet for ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand.
▶Kommunen mener Nye Veier skulle ha søkt om en rekke endringer, som avviker fra den reguleringsplanen Arendal bystyre vedtok i 2014. Det listes opp seks endringer som kommunen betrakter som brudd på plan- og bygningsloven.
▶Nye Veier AS vil foreløpig ikke kommentere gebyrvarslet overfor Agderposten. Men viser til tidligere uttalelser. Senest i et intervju med oss i forbindelse med kommuneplanutvalgets møte sist onsdag, uttalte Nye Veiers utbyggingssjef til Agderposten: «Vi har ikke gjort noe ulovlig». I møtet i kommuneplanutvalget, stilte samtlige ni politikere – fra Frp til SV – seg bak forslaget fra KrF om en nokså oppsiktsvekkende uttalelse. Her uttrykkes kritikk og mangel på tillit til det statlige veibyggeselskapets opptreden.
▶Når Agderposten spør om Nye Veier har søkt råd fra departementet om tolkning av hvilket «slingringsmonn» reguleringsplanen gir dem i forhold til lovverket, svarer utbyggingssjefen: «Nei». «Dette er egentlig en juridisk tolkning nå (..) det ligger på et juridisk nivå nå», svarer utbyggingssjefen.
▶Joda, dette dreier seg selvsagt litt om juss. Og når det gjelder tolkning av et reguleringsplaner i forhold til plan- og bygningsloven, er det faktisk lovgiver – representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet – som er naermest til å tolke. Da Agderposten i august i fjor stilte spørsmål til Direktoratet for byggkvalitet, fikk vi følgende svar på Nye Veiers og kommunens ulike tolkning om «slingringsmonn»: «Spørsmål om tolkning av reguleringsplanen bør rettes til kommunen eller Planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet».
▶Fra samme direktorat, fikk Agderposten også bekreftet at den veilederen fra 2006 som Arendal kommune viser til i sitt varsel til Nye Veier – fortsatt er relevant. Denne veilederen tilsier at det unntaket fra søknadsplikt som Nye Veier AS har fått for offentlige veianlegg, er betinget av at vedtatt reguleringsplan er tilstrekkelig detaljert. Og det fastslås at det er opp til kommunen å avgjøre om en endring er søknadspliktig eller ikke.
▶Indirekte påpeker kommunen at det er en selvmotsigelse i Nye Veiers argumentasjon: På den ene siden hevder Nye Veier at reguleringsplanen er svaert «grovmasket» – og blant annet ikke beskriver kotehøyde på veibanen. Og de hevder at de underliggende dokumentene til reguleringsplanen som beskriver hvor veien skal ligge nesten helt ned til centimeternivå – ikke er juridisk bindende. På den andre siden hevder Nye Veier imidlertid samtidig at reguleringsplanen er tilstrekkelig detaljert til at de kan påberope seg unntaket fra søknadsplikten – som nettopp betinger en svaert detaljert reguleringsplan. Man behøver ikke vaere jurist for å skjønne at dette ikke henger på greip.
▶Vi skal likevel ikke se bort fra at Nye Veier kan finne noen skarpskodde advokater som støtter deres tolkning. Men da skal de huske at en eventuell klage på kommunens overtredelsesgebyr, ikke avgjøres i retten, men av Fylkesmannen. Dessuten: Dette handler langt fra bare om juss. Det handler om hvilken tillit et nytt, statlig veibyggeselskap skal ha hos lokale politikere i stadig nye områder der de ønsker å bygge viktige motorveier i stort tempo. Og det handler om demokrati. Den omtalte departementale veilederen fra 2006 understreker nettopp et viktig demokratisk prinsipp; At det tilligger kommunen å definere hvilke endringer som er så store at de krever politisk behandling. Så er det en helt annen sak at det er fullt mulig at det er regional eller statlig myndighet som avgjør saken til slutt.
▶Det overrasker oss at Nye Veier i innspurten av det som skal bli det statlige veibygge elskapets første store suksessprosjekt – velger å bruke tid på noe som fremstår som et på forhånd tapt slag. Kanskje ikke juridisk – men så avgjort omdømmemessig.
Enig? Uenig? Diskuter på: agderposten.no