«Vi må bli bedre kjent med hverandre, og unne hverandre suksess!»
Marianne Lindaas (H) fra Tvedestrand om Østre Agder-samarbeidet
Dette er noen av momentene som kan oppsummere det som kom frem da noen titalls politikere fra de åtte kommunene som utgjør Østre Agder Regionråd, møttes på Tyholmen i Arendal sist uke.
Fra 1. januar 2020 blir Austog Vest-Agder slått sammen til ett fylke. Samtidig blir Kristiansand slått sammen med Søgne og Songdalen til en enda større kommune. Da får Kristiansand over 106.000 innbyggere, og blir dermed større enn alle de åtte kommunene i Østre Agder til sammen. De har bare litt over 92.000 innbyggere.
Kjøttvekta teller!
– Kjøttvekta teller! proklamerte UiA-professor Dag Ingvar Jacobsen – etter å ha minnet om at selv et sammenslått Agder blir en nokså liten region i nasjonal målestokk.
– Vi må bli tryggere på hverandre, og bli en sterkere stemme i et nytt og sammenslått Agder, konkluderte Gjerstadordfører Inger H. Løite (Ap) da styreleder og Risør-ordfører Per Kr. Lunden (Ap) inviterte til en liten oppsummering rundt småbordene av forventningene til kvelden og det videre samarbeidet etter en innledende samprat på møtet i Arendal sist uke. Her hadde Lunden mikset sammen både ulike kommuner og ulike partier rundt småbordene i konferansesalen.
Unne hverandre suksess
– Vi må vaere flinkere til å se oss selv som én region, fremholdt også formannskapsmedlem Bjørg Engeset Eide (KrF) fra Grimstad. Som var en av flere som oppfordret politikerne i Østre Agder-kommunene til å vaere flinkere til å se hva som gagner hele regionen – og vaere rausere med hverandre, kommunene imellom. Hun kom med et lite stikk til Arendal som nylig sa nei til å slå sammen skatteinnkreverkontoret med Grimstad, fordi det skulle lokaliseres dit. Og spurte retorisk om hvor mange av de 50 samarbeidsordningene som Arendal er vertskap for.
– Vi må bli bedre kjent med hverandre, og unne hverandre suksess! fortsatte Marianne Lindaas (H) fra Tvedestrand.
Naeringsutvikling
Og akkurat dette med å styrke samarbeidet ved at politikerne blir bedre kjent på tvers av kommunegrensene, er blant hovedpunktene i oppsummeringen regionrådssekretaer Jørgen Etholm har laget fra møtet.
– Bedre samarbeid på naeringsutvikling i en region som veves stadig mer sammen som ett arbeidsmarked, ikke minst gjennom veibygging, nevner styreleder Lunden som en av de viktigste sakene for Østre Agder i dette siste året før fylkesfusjonen.
Og levekårssatsing
– Vi må posisjonere oss tydelig i Agder og hente ut mest mulig effekt av den levekårssatsingen som foregår felles i Agder, fortsetter Lunden og minner som mange av dem som hadde ordet på møtet de til dels store levekårsutfordringene som fortsatt er i denne delen av Agder.
– Vi må også passe på og dra nytte av de fylkeskommunale og statlige arbeidsplassene i regionen. Ellers er kompetanseutvikling viktig for å få bedre tjenester, og jeg er veldig glad for at kommunens og regionens samarbeid med Universitet i Agder (UiA) blir stadig bedre og tettere, sier Lunden.
Muligheter og begrensninger
UiA-professor Dag Ingvar Jacobsen og statssekretaer Aase Marthe J. Horrigmo (H) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet – holdt hver sin halvtimelang innledning under samme tittel: «Muligheter og begrensninger ved interkommunalt samarbeid». Hun minnet om at kommunereformen slett ikke er over – og talte varmt for ytterligere sammenslåinger.
Men hun oppfordret også Østre Agder til å vaere oppmerksom på de tyngdepunkter som nå kommer i Telemark og Vestfold i tillegg til Kristiansand.
Samarbeid alternativ til fusjon
– Er interkommunalt samarbeid et alternativ til sammenslåing? spurte professor Jacobsen. Og ga selv svaret: «Ja, høyst sannsynlig!». Han pekte på at forskning viser at folk er opptatt av tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene – ikke hvem som leverer dem. Og at små kommuner har størst problemer med å levere høy nok kvalitet – og derfor er mest avhengig av samarbeid. Fordelen er først og fremst høyere kvalitet – og ikke så mye effektivisering. I alle fall ikke hvis folk skal fortsette å bo spredt. Og en ulempe er at den enkelte kommune ikke så lett kan omprioritere ressursene.
Og til det mye omtalte «demokratiske underskuddet» i de mange interkommunale selskapene og samarbeidene – fremholdt UiA-professoren at det også innad i en kommune kan vaere vrient nok å få innsyn i enkelte tjenester.
A-, B- og C-gjengen
Ellers viser erfaringer fra Sverige og Danmark, som har sanert antall kommuner i langt større grad enn Norge – at de interkommunale samarbeidene slett ikke forsvinner med kommunesammenslåing. Men de blir faerre.
Påpekte UiA-professoren. Som et apropos til det påpekte demokratiske underskuddet, minnet han også om at forskning har delt lokalpolitikere inn i tre kategorier:
– Vi har A-gjengen, som alltid gjenvelges. Så har vi B-gjengen, som gjenvelges av og til. Og så har vi C-gjengen. De som aldri gjenvelges. Påpekte Jacobsen – som omtalte også alle disse nykommerne som ikke blir hjulpet til å finne seg til rette som en lokaldemokratisk utfordring.