Kunnskapsløshet eller politisk spill?
I mars 2012 presenterte Aust-Agder fylkeskommune hovedhuset på Jomfruholmen på sin hjemmeside i serien «Månedens kulturminne».
Som illustrasjon hadde de valgt et stemningsfullt foto fra 1900. Teksten som ledsaget bildet begynte slik: «Månedens kulturminne i mars er Jomfruholmen i Arendal. Jomfruholmen er en liten øy på østsiden av Hisøy, ut mot Galtesund. Alle som har kommet til Arendal fra sjøsiden har sett den lille øya med det staselige murhuset. Jomfruholmen er et verdifullt kulturminne og et av Arendals landemerker.» Deretter fulgte en beskrivelse av husets opprinnelse og historie tilbake til seilskutetiden.
Ett år seinere, 12. mars 2013, ga kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen en lignende beskrivelse i et brev til Arendal kommune. Her skrev de bl.a.: «Huset gir med sin arkitektur og beliggenhet identitet til området. For lokalbefolkningen er huset og holmen et ofte benyttet referanseområde. Det er kulturminnevernseksjonens vurdering at huset har stor kulturhistorisk verdi. Verdien kan knyttes til husets alder og historie, arkitektoniske utforming og beliggenhet.»
Dette budskapet gjentas i en høringsuttalelse til Arendal kommune så seint som 2. mai 2018: «Det har hele tiden vaert administrasjonens holdning at Jomfruholmens verdi som kulturminne er knyttet til det samlede kulturmiljøet på øya, men at det først og fremst er hovedhuset som med sin arkitektur og beliggenhet gir identitet til området.»
RUNDT 1900?:
Men rådmannen i Arendal vet tydeligvis bedre enn fagekspertisen i fylket. I et notat til kommuneplanutvalget 26.09.18 påstår han med selvoppnevnt autoritet at «ingenting tyder på at Jomfruholmen representerer en spesiell historie eller har hatt spesiell bruk eller betydning for befolkningen eller samfunnet.»
Den samme påståeligheten dukker opp i en kommentar til Fortidsminneforeningens klage på vedtaket i Arendal bystyre 1.11.18, et vedtak som innebaerer at murhuset kan rives og erstattes av et nybygg: «Rådmannen står fast ved at bygningen ikke forteller noen spesiell historie i forhold til hvilket som helst annet bygg fra samme tid.»
Skyldes denne gjentatte og trassige benektingen av at huset på Jomfruholmen har noen kulturhistorisk verdi, ren uvitenhet og manglende forståelse? Er byens rådmann virkelig så kunnskapsløs? Eller er dette en regissert og påtatt uvitenhet, og ledd i et bevisst politisk spill?
Det første virker usannsynlig. Jeg tror mer på det siste. Jeg går ut fra at hensikten med et slikt spill er å påvirke politikerne – overbevise dem om at huset på Jomfruholmen er et helt ordinaert hus uten noen spesiell historie, og at ingen kulturhistoriske verdier går tapt hvis det rives. Dermed kan man si at rådmannen spiller på lag med husets eier, Ole G. Ottersland, og hans medsammensvorne, anført av eks-ordfører Einar Halvorsen.
Barbu er et eksempel på hvor galt det kan gå når politikerne mister grepet, og legger makta i hendene på grådige utbyggere som først og fremst er ute etter å tjene penger. Det lille strandstedet som med sine hvite sørlandshus en gang var et sjarmerende saertrekk ved byens ansikt mot Galtesund, er nå kvalt av prangende og brutalistisk arkitektur. Det er også en ordinaer og anonym arkitektur, til forveksling lik den man finner alle andre steder her i landet. Det nye Barbu er ingenting å vise frem og vaere stolt av for Arendal. Det er derimot det gamle Tyholmen! Og hvorfor det? Jo, fordi Tyholmen har bevart sitt autentiske historiske miljø. Jeg bor selv i denne bydelen, og her vrimler det av turister hele sommeren. Folk fra alle deler av verden lar seg begeistre og sjarmere av husene og stedene.
Også det gamle Tyholmen sto en gang i fare for å bli revet på grunn av politisk uforstand. I dag er det byens stolthet. Tyholmen er Arendals sjel og identitet. De gamle husene er en bro tilbake til fortiden, en fortelling om mennesker som levde her før oss, om tingene deres og livet deres. Det samme kan man si om murhuset på Jomfruholmen. Men dessverre har et flertall av byens politikere med rådmannen i spissen solgt seg til en utbygger som kun er opptatt av sin egen sak. Slik ribbes Arendal, én etter én, for uerstattelige kulturhistoriske verdier.
Den 24. januar skal bystyrepolitikerne behandle Fortidsminneforeningens klage på den vedtatte reguleringsplanen for Jomfruholmen.
Det er ennå tid til å snu.