Et resultatet av en bevisst politikk
I Agderposten 8. januar sier Tor Reiner Lilleholt, analysesjef i Wattsight, det rett ut. Strømprisene blir brutale. Og det må vi bare finne oss i. Men må vi det?
Historien om strømprisene startet i det stille i 1991. Da ga politikerne fra seg samfunnskontrollen. Prisen ble sluppet fri. Så fikk vi nettleie og markedet. Så ble prisen på kull og gass, olje og atomkraft, CO2, det avgjørende. Og ikke nok med det! Vi må betale ekstra fordi strøm handles i Euro. For mange er det ett par tusen ekstra i året. Bare fordi krona har svekket seg den siste tiden. Enova-avgift og El-sertifikatene plusser og på regningen med en ikke uanselig sum. Meglere og gamblere skal og ha sitt. I dag, 9. januar, leser jeg at en, en person!, som «veddet» om priser kunnet fått svimlende 2,7 milliarder om han hadde holdt ut. Og så har vi «opprinnelsesgarantien» som koster ekstra. I offisielle statistikker bruker de fleste i Norge skitten strøm. Vi vil nemlig ikke betale noen garanti for noe vi vet vi har. Men EU har bestemt at slik skal det vaere, så da så. Norske politikere svelger unna alt som kommer fra EU. De har gitt fra seg priskontrollen til «Markedet». Annen kontroll er gitt til ACER. Vi skal få lov å eie vannkraften, men ikke mer.
Strømprisene blir brutale i vinter. De vil fortsette å vaere det. Om det bøtter ned, eller er tørt som siste sommer; det spiller ingen rolle. Det hentes alltid frem et argument for høye priser. Danskene fikk nylig en liten stund betalt for å bruke strøm (1.januar.2019). Men Norge, vi importerte den billige strømmen. Prisen til oss vanlige forbrukere var like høy som før. (Nord Pool statistikk over pris) Og tro ikke at strømpris i Norge er lav sammenlignet med mange andre. På børsen (Nord Pool), ligger vi i toppsjiktet. Den samme børsen som gir grunnlag for gambling og vedding på vår bekostning. Og det er vi som må betale det brutale resultatet, strømprisen.
Vårt overskudd av ren kraft var i 2018 10,2 TWh. Selvfølgelig selges det, men vi trenger ikke noen børs for det. 10,2 TWh er en dråpe i havet i forhold til Europas kraftforbruk. Vi redder ingen med det, men det hjelper bitte litt. Nye kabler kan hjelpe litt med balansekraft og andre tekniske forhold. Men verken Tyskland eller Storbritannia er avhengig av det. Tjener samfunnet, forbrukerne, virkelig noe på det? Det blir en lek med tall. Dersom en øre opp her og en øre ned der, og så kan en få det resultatet en ønsker. Uansett, det vil alltid vaere forbrukerne som må betale. For noe vi i Norge anser som vår helt spesielle fordel; ren og billig vannkraft.
Statnett sier at kablene ut av Norge vil vaere samfunnsøkonomisk lønnsomme. Strømprisen vil bare øke litt, en øre eller fire. Det sier prognosen. Men virkeligheten er noe annet. Kabelen til Nederland ville ikke vaere lønnsom, det sa Statnett den gang de evaluerte om den skulle legges. Men så puttet de inn i analysene det vi alle vet, høyere priser, og så var den kabelen på plass.
Da Statnett i 2016 skulle spå om prisene i 2018, så bommet de. De ble høyere. Nå spår de store variasjoner frem mot 2025 og 2040. Opptil 500 % mer i enkelte vintermåneder. (hvem vil ha økonomi til å greie noe slikt på sparket?) Forskjellene i Norge vil og øke. Hvorfor? Vi er et land med en naturressurs som vi er stolt av. Det er ingen, absolutt ingen fornuftig grunn til at det skal vaere dyrere strøm i nord enn i sør, vest eller øst. (Statnett «Langsiktig markedsanalyse 2018 – 2040») Så Christer Gilje, kommunikasjonssjef i Statnett, les deres egne rapporter og analyser de slik vi forbrukere gjør. Ikke slik du presenterer det i Klassekampen 8. januar. Kabler ut øker prisen, så enkelt er det. Og vi forbrukere vil alltid måtte betale det brutale resultatet.
For «Markedet» vil det slik, og våre politikere tier.
Brutale strømpriser er resultat av en bevisst politikk. Gjennom en årrekke har våre politikere latt det skure. Nå må vi utfordre våre folkevalgte. Ta tilbake kontrollen med prisen på elektrisk energi i Norge. Hva mener egentlig de forskjellige partiene om utviklingen vi har vaert, og er, med på. Vi trenger klar tale!
Så kan vi stemme der etter ved neste korsvei.