Dansen rundt Gullkalven - i Setesdal?

Millioner av kroner skal nå lokke sindige setesdøler ut på vindkraftdans. Kjell Rune Nakkestad og Fred Olsen Renewables er kommet på besøk. Nakkestad sier til grunneierne at det vil bli «enorme muligheter» med 130 vindturbiner i Setesdal (Fvn 26.01.19). Hva han nå mener med det. Og miljøgevinster på toppen. Miljøgevinster? En form for trøstepremie altså. Plaster på sår som ikke kan leges er vel mer riktig å kalle det. For disse millionene vil forårsake strid og splid mellom naboer og innbyggere. De vil forårsake skader på landskapet, på naturen, på det biologiske mangfoldet og på folks livskvalitet. Store jakt- og turområder vil domineres av asfalt og monsterturbiner. Millionene tar kort sagt gleden fra folk.

Vindkraftutbygging kan knapt kalles miljøtiltak, skriver Trygve Hegnar i Finansavisen 24.11.18. Han viser til at ødeleggelsene av naturen er enorme. Vindkraft på land vil medføre vegutbygging i skog og fjell som er tre ganger all riksvegutbygging i landet. Og at stillhet blir en historie.

Men hva med samfunnsnytten?

«En samfunnsøkonomisk kostnads-nytte vurdering av norske vindkraftprosjekter er at alle helt klart er negative. Vindkraftgalskapen fortoner seg enda verre når vi vet at Norge har mer enn nok av forbybar energi», sier professor Anders Skonhoft, NTNU.

Og ordfører Astrid A. Byrknes i Lindås uttrykker 19.11.18 at «kostnaden er altfor høg, målt mot gevinsten. Naturen kan ikkje målast i pengar eller terrawatt».

Myndighetene og vindkraftbransjen sitter i dag med all myndighet i himmel og på jord når det gjelder å foreta en historisk nedbyggging av skaperverket. Men – Norge og norsk natur er vårt felleseie - som vi plikter å forvalte på en måte som gagner etterslekten – stadfestet i Grunnlovens paragraf 112. Så derfor: si nei takk når vindkraftbransjen byr opp til dans !