Igjen ser vi at det startes med kutt, samtidig som det ansettes flere direktører
Viser til oppslag i Agderposten 7/2 samt Agderpostens leder av 8/2. Det er faktisk blitt et fast mønster at når våre Helseforetak (HF) får nye direktører så er det stort sett det høye lønnsnivået som direktørene blir kjent for.
Jeg har til knapt til gode å se at sykehusdirektørene på Agder får avisoppslag som omhandler en god jobb de har gjort. Sykehusdirektørene får stort sett negativ omtale, og alt for ofte er årsaken deres lønninger. Igjen ser vi på Agder at når ny direktør innsettes, så starter vedkommende prosessen med kutt i driften til sykehusene samtidig som det ansettes enda flere direktører. Det hele likner på det nye direktørveldet hos ny fylkesrådmann i Agder. I likhet med våre HF så går det der også inflasjon i direktøransettelser. Det virker som om i fylkene og staten så må snart alle i lederteamet vaere direktører.
Direktørene synes ikke
å bli målt på produktivitet. Her i Agder har vi hatt spesielt en sykehusdirektør som i årevis har vaert i konstant krangel med leger og sykepleiere, og når de endelig blir kvitt ham, så er det nye runder i rettstvister som omhandler pensjon. For menigmann virker det som om at direktørenes ettermaele er deres eget profittbegjaer.
Den nye direktøren, Nina Mevold, snakker om at en direktør må leve med at de kan bli kastet på dagen. Hva så? Det synes som om de alle har gode fallskjermer, og har de ikke det, så blir det rettssaker som ender med at de tilkjennes både en og flere årslønner. Det poengteres at flere av direktørene i helseforetakene tjener mer enn statsminister og finansminister. Til sammenlikning har statsrådene stort sett 3 måneders etterlønn.
Joda, sykehusdirektørene har
et lederansvar som skal verdsettes, men de synes ikke å ta personlig ansvar når noe går galt. I tillegg så har en sykehusdirektør masse tid på seg når noe skjer. Vedkommende har et styre og en rekke rådgivere som kan konsulteres. Jeg skal medgi at i oljeindustrien er det også en del mennesker som har lønninger på høyde med statsministeren, men de sitter oftest på et ansvar for til dels mange menneskers liv og helse om noe går galt. Mevold leder 8.000 mennesker. En skipsfører på de største cruise-skip kan ha ansvar for 4.000 – 6.000 passasjerer pluss 2.000 mannskaper. Skipsføreren har god lønn, men neppe over en statsministerlønn, og tenk på det ansvaret denne personen har om et havari oppstår. Han/hun kan ikke ringe til noen for å spørre om hva som skal gjøres for å redde sitasjonen for alle om bord og for selve skipet. Han/hun må der og da ta en avgjørelse som kan bety liv eller død for saerdeles mange mennesker. Det kjaere direktører i stat og fylke er et ansvar som dere slipper, så kom ikke å si at ansvaret dere har skulle tilsi den lønnen dere har.
Som avslutning vil
jeg be om at direktørene i våre HF leser «Bør Børson» som handler blant annet om «jobbetiden» under 1ste verdenskrig. Da gikk det inflasjon
i direktørtittelen fordi at alle som tjente store penger på børsen var «direktører».