Tiden er inne for å løfte selve prosessen for avtalen til neste nivå, hvor saken kan bli gransket på et nøytralt og bredt grunnlag
Planene for utviklingen av Hoveodden, og slik denne prosessen har artet seg frem til dag, er i for stor grad preget av snevre og kjappe forretningshensyn og tvilsom kompetanse, snarere enn det som er til fellesskapets beste.
Den arealplanprosessen som nå starter opp på den ene siden og den forretningsmessige håndtering av HDU, som ledet fram til forretningsavtalen som nå har forligget siden i høst, er to forskjellige anliggender. Selv om de i prinsippet er to sider av samme sak – og skulle ha kommet i omvendt rekkefølge.
Derfor har, som mange nå har påpekt, hverken prosjektets plassering, arkitektoniske utforming, uteområdene eller sammenhengen med resten av Nasjonalparken de egenskaper og ambisjoner som skal til for å skape et mer tilgjengelig og gjenkjennelig sted for befolkningen i Arendal.
Hva kan vi så gjøre for å utvikle Hoveodden? I utgangspunktet skal vi alle gjennom politisk valg, medvirkningssprosser og gjennom offentlig debatt bidra til å påvirke utviklingen i kommunen vår. Som kjent har Hove Drift & Utviklingsselskap sammen med Lowcamp opprettet selskapet Canvas Hove AS.
Sammen har de trumfet frem en avtale basert på en forretningside på drift av campingplass, samt underskrevet denne i stillhet for å vaere sikker på at blekket er tørket før lansering av campingprosjekt kunne offentliggjøres.
Sannheten er at avtalen ikke lenger handler bare om campingdrift, men drift av hele Hoveodden.
Reguleringen av Hoveodden tror jeg blir en tidkrevende og kompleks prosess. Aktørene i Canvas Hove ønsker, ikke uventet, å få mest mulig ut av arealet og utfordrer lover og regler gjennom å søke dispensasjoner av alle slag. Vi som gjerne ikke har de samme interesser og mener det bør føres en mer restriktiv linje, ber jeg derfor tenke igjennom hvilke alternativer som kan vaere aktuelt.
Gjennom en rekke henvendelser fra flere sympatisører av canvas-prosjektet, er det campingplassen som blant annet fremstilles som den stygge andungen. Det virker på meg som Hove camping, slik den fremstår i dag, har en så negativ påvirkning på enkelte at den naermest er egnet til å framkalle traumer. Arendal trenger imidlertid en tradisjonell campingplass og den må, i mangel på reelle alternativer, i all hovedsak ligge der den gjør i dag. Hvordan denne skal oppgraderes har heldigvis rette myndighet nå tatt en sterkere rolle i, ved å vise større ansvar som eier og utvikler. De er de enste som kan, og som skal ha som oppgave å fremme fellesskapets interesser her.
Tiden er imidlertid allerede nå inne for å se på prosessen som førte frem til kanskje den mest forhatte avtalen inngått på vegne av felleskapet siden krigens dager: Hemmelighold av den fulle avtaletekst, håndteringen av habilitet, dobbeltroller og 31 avviste tilbydere, som det kan virke som ikke eksisterer.
Hertil komme kontraktsperioders varighet og rente- og andre økonomiske vilkår. Dette har fått mange i befolkningen til å stille spørsmål rundt prosjektets sunnhet og om hva slags hjemmelsgrunnlag som er brukt.
Grunnlaget for konkurransen må derfor også løftes opp til arbeidsgiver og generalforsamling for å bli kontrollert om prosessen er håndtert korrekt og om den helt enkelt er i samsvar med god forvaltningsskikk og ansvarlig forretningsførsel. Og god forvaltningsskikk her betyr fravaer av arroganse og nedlatenhet.
Saken har utviklet seg til langt mer enn å dreie seg om campingen på Hoveodden. Nå vil folk flest forsikre seg om at det ikke har foregått ulovligheter og misbruk av maktposisjoner for å fremme sine egne saerinteresser.
Som vanlig er når store politiske beslutninger blir betente i offentligheten, har prosessen i forkant vaert for dårlig. Tiden er inne for å løfte selve prosessen for avtalen til neste nivå hvor saken kan bli gransket på et nøytralt og bredere samfunnsmessig grunnlag.