Besøkte skoleskøyta somrestaureres
Valgfagselever med interesse for vår gamle kystkultur, besøkte skolens losskøyte Immanuel i båtbua på Moen i Risør.
Det er en interessert og imponert gruppe av 8.- og 9.-klassinger fra Hisøy skole som for første gang ser hele den stolte losskøyta Immanuel på slippen i den store båtbua på Moen.
Avkledd skøyte
Skøyta som er inne til en større restaurering, er nå «avkledd» sine tre-fire øvre bordganger og har fått de fleste av spantetoppåene erstattet med frisk eik og furu.
De 12 elevene er godt kjent med Immanuel som de benytter ukentlig til seilas og opplaering i tradisjonelt sjømannskap under ledelse av laereren Eirik Bengtson.
På båtbyggeriet fikk elevene vaere med å rydde ut rester av de gamle spantene og klargjøre båten for en gjennomgående rengjøring innvendig med fjerning av innredning, dørkplater og blyballast.
L/S Immanuel har vaert et prosjekt for Hisøy skole siden 1984
Skoleprosjekt
Den verneverdige losskøyta, opprinnelig bygd i Søndeled i 1905, ble fullrestaurert i 1985 i et prosjekt drevet av Hisøy skole for datidens 10.-klassinger.
L/S Immanuel har siden den gang vaert skoleskip for Hisøy 1–10 skole og siden 2015 også for Sam Eyde videregående skole.
Stiftelsen Immanuel har nå utarbeidet en verneplan som omfatter nødvendige arbeider som må utføres for å holde skøyta i stand. Budsjett for arbeid som skal utføres i 2018–19 er 940.000 kroner. Det er bevilget til sammen 655.000 kroner fra Kulturminnefondet og AustAgder fylkeskommune til dette, men i dette regimet kreves det at det resterende kommer fra private tilskudd fra ulike bedrifter og naeringsdrivende. Navnet
«En lodsbaad til Lodserne i Lyngør – 25 fod i Kjølen. Pris kr 1700 ...»
Sitatet er hentet fra ordreboken til båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled og viser siste ordrenummer i året 1905, fra de tre losbrødrene Jensen på Lyngør, Johan, Nils og Jens.
Skøyta fikk navnet Immanuel – «Gud med oss».
I Søndeled var Eriksen blant de første kravellbyggeriene og er kjent for å ha videreutviklet Barmenbåtene. Han tok det beste fra flere båttyper, Hvalerskøytenes seilegenskaper og Arendalskøytenes sjødyktighet og kombinerte dette i båttypen som i dag er kjent som Risørskøyta. Linjene fra denne kan vi også finne igjen i flere av Colin Archers skøyter.
Bygg 200 skøyter
Nils Eriksen skal ha bygd mer enn 200 skøyter i sin tid, men mest kjent var han for de over 80 losbåtene han bygde.
Losen seilte alltid regatta for å vinne jobben og det faktum at Nilsens båter ble brukt langs hele kysten fra Stavanger til svenskekysten viser at han var en ener som konstruktør.
Immanuel var i Lyngør-losenes tjeneste fram til begynnelsen av trettiårene. Etter dette ble kjøpte kjøpmann og fiskeoppkjøper Ambjørnsen fra Sandøya båten. Hun ble ombygd til brønnbåt under navnet Løwa, en tilvaerelse som varte fram til hun gikk i opplag ca 1960.
Fra denne tid ble skøyta liggende til forfalls og flere initiativ til restaureringsprosjekt strandet på manglende finansiering.
Den en gang så stolte losskøyta ble avertert til salg og davaerende Hisøy ungdomsskole kjøpte båten i 1984.
Immanuel ble i årene 1984 til 1987 fullrestaurert ved Wilhelm Dannevigs båtbyggeri på Hisøy.
Hisøy ungdomsskole hadde da alt et etablert alternativt skole/ arbeidstreningsopplegg for ungdom i alderen 16-18år og disse ungdommene sto for mye av restaureringsarbeidet.
Båtbyggeriene på Moen
– På Moen ligger en rekke med båtbyggerier, forteller Ole-Jacob Broch ved Risør Trebåtbyggeri. Tradisjonen de forvalter er blant de stolteste i landet
Hvor mange tusen båter som har fått sin kjøl strukket i traktene rundt Risør, vet vel ingen, sannsynligvis er det bygd vikingskip her også.De mange trebåtbyggeriene i distriktet avlet noen av landets dyktigste båtbyggere, som i naer 200 år satte sitt preg på strandsonen på Moen. I dag lever trebåtbyggerfaget videre i det fascinerende miljøet.
Restaurering med og uten støtte fra Riksantikvaren eller Kulturminnefondet er blitt en viktig del av virksomheten. På beddingen i den gamle bua står losskøyta Immanuel. Nakne spant får ny hud.
Her inne har tiden stått stille. Båten på beddingen, lokalene og luktene sklir i ett.
Ved første blikk synes alt å vaere én eneste plankehaug, som livner til av båtbyggere som kryper og balanserer over og under robuste dimensjoner.
Historien
Utspringet til båtbyggingen på Moen finner vi i Narviken på nordsiden av Søndeledsfjorden, hvor Nils Eriksen (f. 1837), bygd sine narviksbåter. På 1890-tallet gikk Nils Eriksen over fra klink til kravell, og leverte deretter blant annet et åttitalls losbåter og den siste av disse var Immanuel i 1905.
Det var godt om trevirke ved fjorden, og mange verft vokste frem, blant annet på Moen. Christen Knudsen hadde også laert seg trebåtbyggerfaget av Nils Eriksen i Narviken.
Knudsen begynte å bygge båter på Hammeråker på Moen i 1875 og var alene om sitt fag i den lille bygda i 38 år.
I 1905 kom råoljemotoren, båtene ble bygget etter tegninger og utviklingen skjøt fart.
Båtbyggeriet ble snart et treskipsverft, og sønnen Knut Christensen overtok dette i 1913.
Det var mange store kunder og krevende oppdrag.
Tarald K. Moen, fetteren til Knut, ble opptatt som kompanjong i Båtbyggeriet i 1916, og i 1925 tok Knut Christensens sønn Paul fatt på faget.
Etter Taralds død på 1960-tallet ble Reidar Moen opptatt som ny kompanjong og delte ansvaret med Paul.
Sammen bygget de blant annet en rekke redningsskøyter på 1930-tallet. De bar kjente navn som «Andreas Aarø», «Christian Bugge», «Erik Farup», «Storebrand», «Idun» og «Osloskøyta». Også den berømte losskøyta «Rundø» ble til her i 1925, og midt på 1990-tallet ble det bygget en kopi av Rundø hos Verner Hansens Båtbyggeri like ved.
Tradisjonen holdes i hevd og det er tydelige spor fra denne tiden de unge elevene fra Hisøy fikk se.
Elevene
Disse var med på turen: Fra 8. trinn: Colbjørn Frøge, Herman Krogstadholm, Kasper Nipedal, Jonathan Sauesund og Fredrik Scheie-Christiansen.
Fra 9. trinn: Erik Leander Einarsen, Edvard Endresen, Haakon Elias Halvorsen, Åsmund Haugland, Amund Brevig og Phillip Tallaksen.