Avviser kritikk mot helsehus-prosess
Planlegger Arendal kommune bygging av «monster-sykehjem»? Og har man unnlatt å søke faglige råd i den første fasen? Ja, mener kontorlederen i Asplan Viak i Arendal. Nei, mener både byråkrater og ansvarlig politiker.
De unngår betegnelsen «monstersykehjem», men ellers gir kontorleder i Arendal for arkitektog rådgiving s giganten Asplan Via k AS, fullstøtte til kritikken mot skissene foret nytt «Helsehus» i bysentrum som arkitekt Einar Myraker kom med i et innlegg i Agderposten nylig. I et innlegg i Agderposten sammen med Asplan Viaks fagekspert på omsorgsbygg, rettes kraftig kritikk mot mangelen på faglighet i den innledende planleggingen av de nye «helsehusene» Arendal kommune skal bygge for over en milliard.
Er det faglig forsvarlig
Kontorleder og arkitekt Trygve
Svalheim og nasjonal fagkoordinator for helse- og omsorgsbygg i Asplan Viak Alec Ross Andreassen skriver i et innlegg i Agderposten blant annet dette:
– Vi påstår ikke at det er umulig å bygge så stort på alle de ulike alternative beliggenhetene, men vår neste bekymring knytter seg til hvor faglig forsvarlig dette egentlig har vaert utredet. Når vi ser på skissene som foreligger, er inngrepet enkelte steder svaert brutalt og til dels ødeleggende for omgivelsene rundt. Dette får oss til å stille spørsmål ved hvilken kompetanse og erfaring som er benyttet til nettopp utredning av beslutningsgrunnlaget, skriver de to.
Spørsmål ved faglighet
Og videre; – Vi stiller kritiske spørsmål til de skissene som foreligger av de fire prosjektene på His, Saltrød, Nedenes og i sentrum. Vår første bekymring er knyttet til vurderinger av dimensjonene i de anleggene som foreslås. Det antydes at det første helsehuset er tenkt med 25 bogrupper på 6–8 enheter, altså fra 150 til 200 beboere. Til sammenligning er dette over 3 ganger større enn sykehjemmet på Plankemyra, skriver de to, og peker på egne vellykkede prosjekter med langt faerre plasser.
– Hvorfor ikke utlysning?
De har sjekket med kolleger, og funnet at ingen større firmaer er forespurt om enbud på mulighetsstudier til helsehus i Arendal. Så stort som disse prosjektene er, mener de at det burde vaert engasjert tung, faglig ekspertise helt fra start.
Agderposten: – Det er jo understreket at det som er lagt frem er mulighetsskisser – og at det skal følges opp med grundigere forprosjekt. Men dere mener altså at selv denne første utredningsfasen også skulle vaert lyst ut på anbud – og hatt mer omsorgsfaglig kompetanse også inn i denne tidligste fasen?
– Viktige føringer i tidlig fase
Tryve Svalheim: – Ja. Det er nettopp i denne fasen med mulighetsskissene at viktige føringer blir lagt og besluttet. Det er allerede en politisk tautrekking om tomtealternativ, flere ønsker å komme i gang raskt, arbeidsplasser og vekst er i fokus, mens lite skrives om det helse- og omsorgsfaglige. Tross alt er det hjem for eldre som er hovedformålet med utbyggingen, og vi savner omtanke og innlevelse i den problematikken i mulighetsstudiene som foreligger, svarer kontorleder Svalheim i Asplan Viak og legger til:
– I tillegg er denne utbyggingen av en slik størrelse og kompleksitet at vi mener det er selvsagt at mulighetsstudie/ utredning utføres av rådgivere med spesialkompetanse på helse- og omsorgsbygg. Som grunnlag for de beslutninger kommunens politikere skal ta, vil det vaere helt naturlig at det gjennomføres en konseptfase, der ulike alternativer/konsepter belyses og veies opp mot hverandre, utdyper Svalheim.
– Bordet fanger
Agderpoosten; – Vil ikke de innvendingene dere reiser, kunne ivareta siden forprosjektfasen eiendoms foretakets i er skal komme i neste fase?
Svalheim:- Egentlig ikke, for uansett hva man sier om at mye kan løses seinere, så vil bordet fange når politikerne beslutter å bygge f.eks. 200 plasser på en av tomtene. Da blir oppgaven i neste omgang å fullføre et slik vedtak, som kanskje ved naermere ettertanke viser seg ikke å vaere gjennomførbart. I motsatt fall ville en nøyere studie i tidlig fase kanskje konkludert helt annerledes. For eksempel at man fulgte Porsgrunn sin løsning med å bygge to mindre anlegg parallelt.
– Dette gjelder tomtevalg nå
Agderposten har forelagt kritikken for både helse- og omsorgsledelsen i Arendal kommune, og kommunens eiendomsforetak Arendal Eiendom KF, som har hatt hånd om utredningen av tomtealternativene.
Daglig leder Øystein Sangvik i Arendal Eiendom KF svarer slik:
Innledningsvis er det viktig å peke på at saken som nå går i bystyret 28. februar gjelder tomtevalg for nytt helsehus (eller nye helsehus) noe som også fremgår tydelig av saksfremlegget. Arendal Eiendom har anbefalt å gå videre med tre alternative tomter. Det er i denne sammenheng gjort vurderinger av omsorgstjenesten som omhandler funksjoner som en ønsker inn i helsehusene og på denne bakgrunn anslag på stør-
relse av den tomten som stilles til rådighet, sier Sangvik. Som understreker:
– Bare enkle volumskisser
– De tegningene som følger saken er enkle volumskisser for størrelsen på et bygg og må selvsagt ikke betraktes som forslag til arkitektoniske løsninger. Først i senere fase vil et grundig forprosjekt knyttet til byggeprosjektet igangsettes. Dette innebaerer at det først i løpet av 2020 og 2021 vil det vaere aktuelt å gå ut i markedet for å innhente tilbud på konsulent tjenester vurdert både etter kompetanse og pris, fremholder Sangvik.
Også prosjektleder for helsehusets ad-hoc fase i rådmannens stab for helse- og levekårsstab, Geir Evensen – understreker sterkt at de fremlagte skissene bare er foreløpige volumskisse, som langt fra gir noe endelig arkitektonisk inntrykk. Etter å ha konferert med kommunalsjef for helse- og levekår Torill Skår, svarer de følgende:
– Bygges store, oppleves små
– Ad hoc-utvalget har gitt føringer på at nye helsehus må ha en viss størrelse på grunn av bokvalitet, besøksvennlighet, drift, rekruttering og antall investeringer. Byggene skal oppleves små, mens bygges store. Med dette menes at beboere og besøkende skal ha sine egne områder i bygget som er avskjermet fra andre. Nøyaktig hvordan dette løses mener vi er en arkitektutfordring som prosjektet etter hvert skal finne gode løsninger på, svarer Skår og Evensen. Og fortsetter:
– Alternativet til å bygge stort er at vi heller bygger mange (to-tre) bygg i tillegg til de vi nå skal bygge. Plankemyra huser rundt 100 beboere, men selve bygget fungerer ikke slik vi ønsker. Hadde dette bygget vaert 50 plasser større, ville det vaert lettere å få til en mer tilgjengelig kafédrift, det ville vaert enklere å få i gang serviceteam for beboere, bedre fasiliteter for frivillige, bedre fasiliteter for å kunne fungere som et samfunnshus og ikke bare et sted det hovedsakelig gis pleie mm, svarer Evensen og Skår.
– Det er ikke lenger uvanlig at nye prosjekter har et større antall pasientrom, gjerne i landskapet rundt 150 plasser. Eksempler vi har fått fra Husbanken er gjerne litt eldre eksempler fra en hverdag vi nå forlater – vi skal ha noe nytt. Prosjektene i Danmark har gått enda litt lenger enn oss og planlegger for ca. 300 rom/leiligheter, fremholder Evensen og Skår.
Utvalgsleder:- Forsvarlig
Atle Svendal (Ap) som er leder for bystyrets helse- og omsorgskomité, og også leder fjorårets adhockomité for nytt omsorgsbygg, mener at prosessen har vaert forsvarlig.
– Det er feil at det nye helsehuset skal bli tre ganger større enn Plankemyra. Plankemyra har 106 plasser. Det nye helsehuset vil få anslagsvis 150 plasser, men antall plasser må økes jo lenger det går før bygget er ferdig. Folkevalgte og mange andre var med på en bred debatt på størrelsen på et helsehus våren 2018. Jeg opplevde at kommunen fikk god tilslutning til at det er behov for et større kompetansemiljø. Arkitekter vil bli utfordret til å finne gode løsninger, slik at helsehuset oppleves som smått og trivelig av både beboere og besøkende. Det er en aktitektfaglig utfordring, skriver Svendal i et e-postsvar. Men han tilføyer:
– Det er bra at Asplund Virak engasjerer seg. Vi vi trenge arkitekter for å planlegge det nye helsehuset. Folk som har erfaring med sykehjem, kulturhus, gode uteområder/sansehager og sambruk med andre funksjoner vil vi ha bruk for, skriver Svendal.
Heller ikke kommunens sjefarkitekt, Mike Fuller-Gee, er enig i kritikken fra Asplan Viaktoppene. Han viser til at det ble gjennomført en svaert bred og grundig prosess før konseptvalget, der det ble søkt råd og erfaring både fra Husbanken og svaert mange andre kommuner på samme størrelse med erfaring fra lignende utbygginger.