Hva kan vi gjøre lokalt for å løse krisen?
Tror vi at økt CO2 og andre gasser som slippes ut i atmosfaeren – fører til klimaendringer? Hvis svaret på det er ja – hva kan vi gjøre lokalt og i Norge for å hindre at klimaendringene og temperaturen stiger mer enn 1,5 grader?
Hvem kan vaere de beste til å presse på slik at det iverksettes nødvendige tiltak?
De unge som skal overta etter oss? De eldre – pensjonistene som vil at barn og barnebarn skal få akseptable vilkår for å leve videre? Foreldre?
Naeringslivet som ser at deres verdier er truet og at det kan bli vanskelig å få forsikret sine verdier pga uvaer mm?
Grupper av mennesker som har familie og kontakter i land som vil bli rammet hardt av mulige klimaendringer?
Det er politiske beslutninger som skal til!
Vi bør dele den inn i to: 1.Hva kan vi gjøre lokalt og regionalt?
2.Hva kan vi gjøre for å påvirke nasjonal politikk?
Vi må skape troverdighet rundt det vi gjør. Vi må bruke FNs undersøkelser som bakgrunn for det vi gjør. Folk må tro på klimaendringene. Vi må få frem tiltak/handlinger som er bra uansett om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. Vi må få frem tiltak som kan aksepteres av folk flest og som vil kunne skape oppslutning blant de andre politiske partiene. I tillegg må vi få aksjoner som for eksempel besteforeldre aksjonen – de yngre som skal overta jorden til skape engasjement!
Tiltak:
Fremme lokal produsert lokal energi( LPE). Et eksempel:
På våre private hus, eiendommer, offentlige bygg og på naeringseiendom kan vi tilrettelegge for å etablere våre egne minikraftverk med solceller, vind og jordvarme mm. Dette vil skape vinn vinn situasjoner for vanlige folk, naeringslivet, kommuner, fylker, regioner og for staten.
Oljefondet eller CO2-fondet er skapt gjennom å forurense. Ut fra reglen om at forurenser selv skal rette opp forurensingen er det rimelig at deler av dette fondet brukes til å sette i gang positive prosesser for å redusere CO 2 utslippet til atmosfaeren.
Staten gjennom ENOVA bevilger for eksempel 500 mill kroner til formålet.
Tilskudd til LPE begrenset til 50% av investeringen med et maks tilskudd på NOK 75.000,-.
Dette vil utløse en investering på kr 1 milliard over hele landet. Staten vil umiddelbart når investeringen foretas motta kr 250 mill i moms. En rekke selskaper vil øke sin omsetning og nye produkter vil utvikles med følge at økte skattekroner kommer inn til stat,fylke og kommune. Strømmen vil kunne gå fra huset og rett til forbruk som reduserer svinn.
Elbil-satsingen vil kunne gjennomføres raskere. Strømmen til lading går fra taket og rett i bilen. Strømberedskapen blir styrket og vi vil alltid ha strøm til bilen. I gode tider med stor produksjon kan også strøm lagres i ekstra batterier til fremtidig bruk.
Konservative beregninger kan tyde på at vi i Norge vil kunne produsere minst 50% av vårt forbruk selv.
Energiselskapene og nettselskapene må ha mottaksplikt for strøm som produseres – og ikke lagres eller brukes.
Det er naerliggende å tro at energiselskapene for eksempel kan motta solstøm om sommeren – fylle opp vannresurssene sine til bruk om vinteren – nasjonalt eller til eksport til høyere priser.
Tekniske utfordringer kan vaere at det må investeres i det lokale strømnettet for å sikre en problemfri distribusjon lokalt.
Flomsikring kan også vaere en utfordring – og selskapene kan bli tvunget til å slippe ut vann uten at det produseres strøm i perioder. Dette bør vaere å mulig å løse gjennom å ta vare på vannet i nye dammer og produsere energi senere. Det bør igangsettes prosjekter for å se naermere på dette.
Alt i alt vil økt produksjon av grønn strøm i Norge muliggjøre eksport med langsiktige avtaler til EU mot at kullkraftverk kan stenges ned med reduserte CO2 utslipp. Et problem i EU i dag er at de mangler grønn strøm til el bilene- og med bruk av kullkraftstrøm til el bilene vil CO 2 utslippene ikke reduseres.
Økt beredskap ved strømbrudd pga traer som faller over ledingene mm. Vi vil ha lokal strøm.
Opprenskning langs strømledningene kan brukes til produksjon av biosin og biodiesel.
Dette vil gjøre det mulig å beholde store deler av bilparken med reduserte utslipp.
Bioproduksjonen startes opp lokalt i Åmli i 2019/2020.De vil kunne sikres nok trevirke til å kunne holde en stor produksjon i gang.
Den biokraften som skal produseres i Åmli sendes etter dagens planer til Lysekil til raffinering. Kan det vurderes å bygge ut denne kapasiteten i Norge for eksempel i Arendal Havn?
Vi kan forsøke å samle interesse omkring dette regionalt og fremme et slikt tiltak sentralt.
Her vil vi kunne sette i gang en prosess som vil:
Redusere CO2 utslipp, foreta en lønnsom samfunnsmessig investering fra CO2 fondets midler, skape nye varige arbeidsplasser i flere sektorer og skape håp for femtiden – det nytter å gjøre noe nå – og det er lønnsomt samfunnsmessig og for individ og naeringsliv.
Lokal – kommunale pålegg eller anbefalinger til å utnytte disse mulighetene må stimuleres. Vi bør konsentrere seg om tiltak som fører til reduserte CO2 utslipp for å unngå ulykker i fremtiden og gi fremtidige slekter tro på at det nyttår.
Vi må etablere stor enighet om det vi gjør – slik at vi kan lykkes.
Alene får vi ingenting til. Vår generasjon, som har og vil ha fordeler av dette i fremtiden har ansvaret for dette! (Innlegget er forkortet. Red.)