Den første flygning over Nordsjøen
30. juli 1914 - altså for 105 år siden hersket det stor spenning i Skottland. Den 25 år gamle nordmannen Tryggve Gran steg ombord i sitt lille fly på 80 hestekrefter, satte seg godt til rette og klar til å ta fatt på turen over Nordsjøen. Minner fra en sv
I et intervju med Agderposten i 1974, sier Gran at han i grunnen er luta lei av alle slags jubileer. Hver gang det er ett eller annet kimer telefonen og journalister fra både inn- og utland maser. Men han synes jo det var hyggelig at han ikke var glemt, men mente at hans flyvereventyr ikke skyldtes annet enn heldige omstendigheter og en god porsjon flaks. Og så en ikke så rent liten porsjon av eventyrlyst.
Kort fortalt var Gran ombord i luksusdamperen Cetric på vei fra New York til England, og der traff han Englands mest berømte skuespiller den gang. Navnet var Robert Loraine og han hadde gjort seg bemerket som flyver. Han talte varmt om flyenes fortreffelighet og mente at flyene ville overta herredømmet over havene, over fjelltopper og polarstrøk.
Han talte ivrig om dette, og sa til Gran at han måtte laere å fly.
Tryggve Gran drøyde litt, men tanken ble sterkere og han slo til. Han skulle laere å fly! Han tenkte at et ville bli mye lettere dersom han valgte flere polarekspedisjoner i tiden fremover, å benytte fly istedet for hundespann og ski.
Og den videre historien forteller vi med Tryggve Grans egne ord.
«Vi ankom London 17. mai, nøyaktig tre år etter jeg forlot byen med kurs for Sydpolen. Min mor møtte meg, og hun ville absolutt at vi skulle gå i operaen. Hun hadde kjøpt billetter, men nei, jeg hadde noe helt annet i tankene!
Det bar avsted til Den norske klubben, og der møtte jeg kommander George Temple som hadde mange flytimer bak seg. Da jeg fortalte ham at jeg var interessert i flyvning fikk han blod på tann, og jeg ble spurt om jeg ville vaere med ham og sønnen Lee til Hendon hvor det skulle flyes neste dag.
Nysgjerrig som jeg var, hadde jo aldri sett et fly før, bare hørt om dem, skyndet jeg meg til å si ja takk til invitasjonen.
Og så begynte det for alvor.
Opp i luften. Etter å ha beundret Temple og sønnen, ble han spurt om han hadde lyst til å prøve en tur, og det var ikke nei i hans munn. Han tok plass i flyet, fikk en kort opplaering og så bar det avgårde med det franske Ansani-flyet som hadde en motor på 25-30 hestekrefter.
Dette gikk fint, men han hadde ingen erfaring i å lande, så han kom litt for naer bakken med den ene vingen og flyet oppførte seg som en snurrebass og havarerte.
Heldigvis kom han fra dette uten en skramme, og det gikk ikke så ille ut over flyet heller.
- Etter et par dager med trening og opplaering gjorde jeg åttetall og andre kunster oppe i det blå og foretok landinger uten motor, sier Gran.
Utpå høsten 1913 fikk Gran sitt flysertifikat.
- I en av pubene i nabolaget var jeg sammen med noen venner for å feire sertifikatet, og vi prøvde å regne ut hvilket nummer sertifikatet ville få. Vi kom til rundt 600 som var ganske høyt sammenlignet med norske forhold. Hjemme var antall utstedte flysertifikater ennå ikke kommet opp i tosifrede tall.
Flykjøp og luftshow. Drømmen om et eget fly gikk i oppfyllelse noe senere, Han skulle få overta ett av de flaggløse mo no planene til Ble rio tog flyet fikk regi s trenings nummer M 57. Det var i førsteklasses stand og motoren hadde hele 80 hestekrefter. Nå begynte virkelig tanken på Nordsjøturen.
Mens Gran lå i Skottland og planla sin Nordsjøtur fra start til slutt, kom det melding fra det britiske Krigs departementet som i høy grad forserte realiteten av alle planene på å entre Nordsjøen. På grunn av første verdenskrigens utbrudd var all sivil flyvning forbudt over de britiske øyer fra kl. 18 den 30. juli. Det ble en hektisk aktivitet, og alt ble lagt til rette for flyvningen over Nordsjøen. Men, vaergudene viste seg ikke fra sin beste side og turen måtte utsettes.
Han prøvde først en gang tidlig på morgenen, men måtte gi opp på grunn av vaeret. Men så letnet det, og alt var klart til et nytt forsøk.
Denne gang måtte det gå bra.