- NEWS- FOR 50 ÅR SIDEN
En av de store debattene som gikk i avisen for femti år siden handlet om hvorvidt fedre skulle få overvaere sine barns fødsel. I den anledning skriver -news-, alias Agderpostens journalist Kjell Bøe, denne fornøyelige kommentaren:
Vi er helt og hjertens enig med overlege Clemmetsen, vi. Fødeavdelingen på Sentralsjukehuset må få fred og arbeidsro. Hva skal disse fedrene inn på fødeavdelingen etter? Ikke bare det at de utsetter hele sykehuset for smitte og annen styggedom, de forstyrrer arbeidsrytmen. Man må da kunne forstå at mannens medvirkning til fødselen skjer på et meget tidligere stadium. Selve fødselen soterer under moren, det samme gjør oppdragelsen og barnetrygden. Far er et opphøyet vesen, et overhode for hele familien.
Har far forresten greie på barn? Niks. Langt mindre på spebarn. Så det er nok moren som får skifte bleier og smøre såre stumper. Far er jo smittefarlig!
Dessuten: Å forlange slikt i Arendal, sykehuset som ble berømt dengang man ikke ville se mannlige sykepleiere i kvinneavdelingene, er det rene vrøvl. Og så krever man menn inn på den mest typiske kvinneavdelingen som fins! Jeg tror mannfolka er blitt helt forykt, jeg!
Vi synes fedrene skal spares for å miste sin barnetro. Vi holder ennå på at det er storken som bringer de små. Det er tross alt en mere renslig metode å få barn på, selv om den i teorien naturlig nok er noe luftig. Men det gjelder bare å vaere sterk i troen, så går det.
Vi kan derfor anbefale den gamle metoden for mannen når familien forøkes. Som en verdig pater familias trøster han seg med en bedre middag på Grand Hotell. Vi kan anbefale Filet Mignon, småpoteter a la Baby-lon, rosenkål eller kålunger som de også kalles, og til dessert Mothers cake.
Mens hustruen ligger i de verste rier får man cafe avec, og senere en rekke pjoltere slik at storkens vingesus kommer til sin rett.
Det er den eldgamle metode som bringer høytid over fødselen.
Personlig synes vi at vi har fått nok med den ene fødsel vi har overvaert på naert hold: Vår egen! Vi skal innrømme at det var lite hyggelig, og vi var raske til å komme oss bort fra åstedet. Da fru Thorsen, som vår elskelige jordmor het, oppdaget at vi var et virkelig mannfolk, med anlegg for hår på brøstet, fjernet hun oss straks fra kvinneavdelingen. Vi hadde intet å gjøre der. Dessuten var vi sikkert smittefarlig. Alle menn er det!
- news -