FRITIDSBOLIG I DANMARK?
Sør for Skagerrak ligger et hav av ferieboliger til salgs for en brøkdel av norgesprisene. Men hvordan får man tillatelse til å kjøpe?
Det er lett å forstå hvorfor så mange nordmenn drømmer om feriehus i rødpølsens hjemland. Et kjapt søk på danske annonseportaler viser tusenvis av fritidsboliger til salgs, mange takstert til gi-bort-pris og strandet på markedet i flere år. Espen Solum – profilert eiendomsmegler og leder for Huseiernes Landsforbund i VestAgder – sier overfloden av danske sommerhus kunne kommet flere til gode, hadde det ikke vaert for landets restriktive kjøpsregler.
- Det er ingen tvil om at du får utrolig mye for pengene i Danmark, sier han. - Utfordringen er å sikre seg tillatelsen til å kjøpe.
Få tegn til endring
Kort forklart finnes det to veier til den danske hyttedrømmen. Du kan enten få konsesjon etter å ha bodd/ jobbet minst fem år i landet, eller gjennom en saerskilt tilknytning til Danmark og dansk kultur. Denne må redegjøres for i en søknad til Justisministeriet, og kan begrunnes med alt fra familiehistorie til økonomiske forbindelser til tidligere feriebesøk. Solum sier det strenge regelverket påfører mange danske småsteder et økonomisk uføre på grunn av fraflytning til storbyene.
- Det virker som om det er liten politisk vilje til endring, sier han. Jeg synes spesielt synd på danskene som ikke får solgt boligene sine på grunn av denne loven.
Kjøpsforbudet for utlendinger ble innført så tidlig som i 1973, året da Danmark ble medlemsland i EU. Den viktigste årsaken, forklarer Solum, var frykten for at kjøpeglade tyskere ville omdanne deler av landet til en uregulert feriekoloni.
- Jeg tror ikke frykten var berettiget i 1973, og jeg tror den er enda mindre berettiget i 2019, sier megleren.
Grundig forarbeid
Ifølge Prognosesenterets undersøkelse fra 2018 om feriehus i utlandet, lå Danmark på tredjeplass av landene nordmenn flest ønsker seg feriehus i, rett etter Spania og Sverige. Til tross for at rundt en tredel av dem som søker, får avslag av Justisministeriet, virker det generelt som norske kjøpere er velkomne hos danske myndigheter, sier Solum.
- Forholdet mellom Norge og Danmark er definert av både felles historie og kultur. I tillegg tar vi ikke med oss noe hjemmefra når vi drar nedover. Vi kjøper alt av varer i danske butikker og ansetter lokale håndverkere når vi skal pusse opp.
For de som skal begi seg inn på det danske boligmarkedet for første gang, har Solum ett overordnet råd.
- Sørg for å gjøre grundig forarbeid, sier han. - Legg mye tid og kjaerlighet i søknaden. Det er også avgjørende å hyre inn en egen megler eller advokat. Selgers megler kan ikke gi kjøpere råd, fordi han etter loven er selgers representant i eiendomshandelen . Dette står i motsetning til Norge, der eiendomsmegleren normalt representerer begge parter.
Spilte alle kortene
Av alle argumenter du kan spille på for å kvalifisere til konsesjon, er familiehistorikk det mest avgjørende. Katarina Lien har ingen historisk familietilknytning til Danmark, men kom likevel gjennom nåløyet for sju år siden, da hun og familien sikret seg drømmehuset på øya Laesø i Nord-Jylland.
- Vi spilte alle kortene vi hadde, forteller hun. - Vi ramset opp alt fra Legoland-besøket i 74 til Roskildefestivalen. Alt av tid tilbragt i Danmark ble oppgitt, og vi brukte lang tid på søknadsteksten. I tillegg har foreldrene mine eid hus og feriert på Laesø i en årrekke.
Familien hyret også inn egen advokat til å bistå med søknad, noe Katarina anbefaler til alle som vurderer feriehus i Danmark.
- Vi var nøye med å lage en avtale om at selgeren ikke skulle akseptere andre bud før konsesjonen var avklart. Det viste seg å vaere avgjørende, da noen la inn et bud før tilbakemeldingen kom fra Justisministeriet, forteller hun.
Ideelle hytteiere
Lien-familien lever opp til det meste danske myndigheter ønsker seg fra utenlandske boligeiere. De bruker huset sitt ofte, har en sosial tilknytning til naboene og bidrar økonomisk til naermiljøet når de ferierer.
- Vi er veldig opptatt av å bruke lokale håndverkere og handle lokalt, og tar med oss lite hjemmefra, forteller Katarina.
Familien har i tillegg begynt å leie ut boligen det siste året, forteller hun. Dette gjøres via et lokalt byrå, og bidrar til å dekke inn faste utgifter som olje og strøm (begge deler betydelig dyrere enn i Norge). Det er derimot liten tvil om hvem huset er reservert for størsteparten av året.
- Vi er der så ofte vi kan, fordi det er verdens deiligste sted å vaere, sier Katarina. - Veien til målstreken var kanskje kronglete, men jeg ville gått gjennom det igjen uten å nøle.