Bønder trenger ikke like å jobbe med mennesker

«Er du utadvendt og positiv og liker å jobbe med mennesker?». Dette er en standard jobbannonse, men bør ikke vaere det for å bli bonde. Jeg sier dette, fordi statsministeren nylig var ute med beskjed om at landbruket må tenke mer kreativt om hvordan man skal tjene penger (Nationen 8/2).

Hun besøkte en gård i Ås, Akershus, der ekteparet Jensen hjalp folk som slet med rus og psykiske problemer. Noe som selvsagt er bra og viktig. Men som Kjersti Jensen sa i intervjuet: Man må ha lyst til å gjøre det, ellers bør man la vaere.

Appellen om kreativitet i landbruket er noe jeg har hørt litt for lenge, og med en litt for tydelig baktanke. Som er troen på at bøndene ved hjelp av ulike attåtnaeringer, kan omstille seg bort fra behovet for overføringer og tollvern – bort fra selve forutsetningene for å kunne utføre sin hovedoppgave: produksjon av trygg, god mat for norske forbrukere.

Og det går ikke. Det vet de som jobber i naeringa. Inntekten fra selve gårdsdriften vil alltid vaere det avgjørende. Det er flott med bønder som har interesse, engasjement og overskudd til å drive med gårdsturisme, sosialarbeid og andre spennende ting på siden av vanlig gårdsdrift. Men det kan ikke vaere fundamentet for politikken. Bønder flest ønsker å drive med det de først og fremst er der for.

Høyreregjeringen bør derfor ikke prøve å bygge ned landbruket med håp om at manglende bondekreativitet får skylda. Til det har mønsteret blitt for tydelig. Mens landets rikeste skal bli mer innovative og innsatsfylte ved å få mer penger, skal det motsatte gjelde for alle andre.

Kommunene, sykehusene, Nav, domstolene, fengslene og Arbeidstilsynet, for å nevne noen, får beskjed om at det bare er å effektivisere, så blir tjenestene like gode - ja, bedre - med mindre penger.

Det er ikke slik verden fungerer. Motivet er derfor åpenbart for alle som vil se: Milliardgavene til landets rikeste skal dekkes inn i budsjettet. Da må noen andre betale.