Andelsbruk har et stort potensial
KRONIKK: Internasjonal trend har fått fotfeste En rekke eksterne kronikører vil gjennom dette året ukentlig bidra til samfunnsdebatt i Agderposten, med sine betraktninger om aktuelle saker, interessante problemstillinger og utfordringer.
Nå naermer våren seg og det er tid for å planlegge og forberede dyrkingen av årets vekster. Tidens trend er at stadig flere nordmenn dyrker eller deltar i dyrkingen av sin egen mat. Selv om den viktigste drivkraften i denne utviklingen er folks ønske om ren, sunn og kortreist mat, kan den også betraktes i et annet og større perspektiv.
Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet (sikker forsyning av mat til alle) til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det vaere 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 prosent for å sikre nok mat til alle. Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling. En viktig forutsetning for nasjonal matsikkerhet er at selve produksjonsgrunnlaget, dvs. jorda, blir ivaretatt.
Arealet som kan brukes til dyrking av planter i Norge, er truet fra flere hold. For det første blir ca. 6.700 dekar av vår beste matjord hvert år omdisponert til veier, boliger, etc. Hittil er dette blitt kompensert for ved nydyrking av myrer, slik at arealet har holdt seg relativt konstant. Fordi oppdyrking av myr frigjør betydelige mengder metan til atmosfaeren, må den, på veien mot det utslippsfrie samfunnet, etter hvert reduseres og kanskje opphøre fullstendig. Dersom omdisponeringen av matjord til andre formål fortsetter i samme tempo som i dag, vil det hvert år føre til en tilsvarende reduksjon i produksjonsgrunnlaget for mat.
For det andre blir hundrevis av saerlig små gårdsbruk lagt ned hvert år. Fra 2015 til 2016 var det 800 bruk. Fra 1989 til 2016 sank antallet gårdsbruk i drift fra 99.382 til 41.200. Mesteparten av jorda blir riktignok leid ut til andre gårdsbruk, slik at de øker i størrelse, men små teiger og avsidesliggende teiger blir stående og gro igjen. Til sammen vil disse trendene etter hvert føre til en reduksjon av planteproduksjonen.
Norge er stort sett selvforsynt med kjøtt- og melkeprodukter og er stor eksportør av fiskeprodukter. For planteprodukter er selvforsyningsgraden mye lavere og fallende – fra 52 % i 2005 til 46 % i 2013. Over 60 % av frukt, baer og grønnsaker blir importert. Importen kommer ikke fra u-land, men hovedsakelig fra nabolandene i EU, som f.eks. fra nederlandske drivhus og spanske hager (Landbrukstilsynet 2017).
Heldigvis har en ny internasjonal trend med etablering av andelsbruk begynt å få fotfeste i landet. Den har potensial til både å kompensere for noe av den negative utviklingen av jordbruksarealet og til å øke produksjonen av frukt og grønnsaker. Ifølge kilder hos Fylkesmannen i Agder hadde vi i 2018 77 andelsgårder med 4.300 andeler mot 30 gårder og 2.500 andelshavere i 2015. Med andre ord en ganske eksplosiv vekst.
Andelsbruk er enten sammenslutninger av forbrukere som i fellesskap dyrker jord og eventuelt har husdyr sammen, eller de er bondestyrte andelslag hvor en bonde selger avlingen sin i form av andeler med fast pris. I det første tilfellet er det gjerne ildsjeler som har satt i gang et initiativ og man har leiet et jordstykke i fellesskap, i det andre tilfellet er det bønder som har bestemt seg for å organisere sin produksjon i tettere samarbeid med forbrukerne. Da kan selv små bruk gi bonden en god avkastning. Et eksempel på dette er Øverland andelsbruk på Bekkestua i Baerum. På 16,5 dekar jord produserte bruket i fjor poteter og grønnsaker til 440 andelshavere og hadde en omsetning på over en million kroner. Og det er mange slike eksempler. Siden det først og fremst er de små landbrukseiendommene med et areal på inntil 49 dekar som blir nedlagt, viser dette eksemplet hvilket potensial andelsbrukene har både for å bevare matjorden og for å øke produksjonen av grønnsaker.
Motivasjonsstrukturen som ligger til grunn for økningen i antallet andelsgårder og andelshavere, synes i høy grad å vaere baerekraftig. Andelshaverne tilbys ren og kortreist mat og mye sosialt fellesskap. Dessuten får de vaere ute i frisk luft og mulighet for fysisk aktivitet. I tillegg holdes det på mange av andelsgårdene interessante kurs som f.eks. fermentering, surdeigsbaking, birøkt og ølbrygging.
«Jeg elsker å grave i jorden, vaere ute i naturen og vise barna mine hvor maten kommer fra. Ja, det er tidkrevende, men jeg har ikke lenger tillit til maten vi får i butikkene, og da er det ikke så vanskelig å finne motivasjon. Dette er en perfekt løsning for oss som bor i by, men likevel vil ha kortreist økologisk mat»(styreleder i Spiren andelslandbruk).
Foruten et økonomisk motiv, har bøndene også sosiale motiver: «Å vaere bonde kan vaere et ensomt yrke. Når man kan forbinde det å tjene bedre med sosialt samvaer med likesinnede, blir det dobbel gevinst for bonden» (eieren av Sø Strøm Gård).
At alle partene som driver eller er tilknyttet andelsbruk synes å ha saerdeles baerekraftige moti-
ver, lover godt for bevegelsens fremtid og dermed for landets selvforsyningsgrad.
Man trenger imidlertid ikke å vaere medlem i et andelsbruk for å dyrke jorden. Mange på Sørlandet har egne hager og/eller tilgang til dyrkbare jordparseller. Selv dyrker jeg nå på tolvte året egne grønnsaker, urter og baer. Det gir meg fysisk aktivitet, rikelig med sol og frisk luft og sist, men ikke minst, produkter med en langt bedre smak enn det butikkene har å by på. En effekt som har kommet etter hvert, er et langt rikere insekts- og fugleliv. I hagen myldrer det av humler og bier og 17 hittil registrerte arter av sommerfugl. Hver dag får vi besøk av over 20 arter småfugl. Hagen er blitt et paradis.
Min oppfordring til dere som leser denne kronikken og ikke har tilgang til et andelsbruk, er derfor: Grip spaden, spa opp plenen og dyrk deres egen mat!