De kalles både handlingslammede og hyklerske, men lytter når 16-åringen snakker
▶ Den 16 år gamle skolejenta Greta Thunberg er blitt et ikon for det som er i ferd med å bli et internasjonalt ungdomsopprør for strengere klimatiltak.
▶ I forrige uke var det EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker som måtte stå skolerett for 16-åringen. For noen uker siden stjal hun showet under Verdens økonomiske forum i Davos, slik USAs president Donald Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron gjorde i fjor. Thunberg satte 1.500 mektige stats- og naeringslivsledere som ankom i privatfly i skammekroken etter selv å ha sittet 32 timer på toget til Sveits.
▶ Med sin stillfarne fremtoning og tydelige budskap får 16-åringen ikke bare respons hos jevnaldrende. Også verdens viktigste ledere lytter, selv om de får sine pass påskrevet og blir karakterisert som både handlingslammede og hyklerske. Det er selvsagt en god grunn til at de svelger stoltheten og lytter. Klimatrusselen påvirker de økonomiske betingelsene for både bedrifter og nasjoner, og vi har trolig bare sett den spede begynnelsen på en verdensøkonomi som nødvendigvis må bli grønnere og mer baerekraftig. De fleste ledere er i ferd med å bli forent i en erkjennelse av at vår fremtidige velferd er naert knyttet til klima og miljø.
▶ Konsekvensene av «det grønne skiftet», også de økonomiske, blir antakeligvis merkbare for oss alle. Foreløpig merker vi fint lite annet enn at søppelet må kildesorteres og avgiftene på elbiler er fjernet. For 16-åringen fra Sverige går det altfor sent. I Brussel fikk EU-lederne klar beskjed om at deres mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, som også er den nye regjeringen Solbergs mål, langt fra er nok. Heller ikke forslaget fra EU-kommisjonens leder om å skjerpe kravet til 45 prosent monner saerlig for Thunberg og hennes stadig flere tilhengere. De mener EU må kutte utslippene med minst 80 prosent.
▶ Thunbergs budskap og engasjement har spredd seg over hele verden etter at hun skulket skolen og streiket utenfor Riksdagen i Stockholm før valget i Sverige i august i fjor. Istedenfor å gå på skolen har barn og ungdom i USA, Australia og Europa demonstrert for sterkere virkemidler mot klimaendringer. Det begynner å ligne et ungdomsopprør, og det ligger i dets natur at det bryter med noen normer. Skulking av skolen, selv for en god sak, faller naturligvis ikke i god jord i det etablerte voksensamfunnet.
▶ Uansett hvilket forhold vi har til klimautfordringer og hva vi mener om verdenslederes makt, eller snarere maktesløshet, kan vi laere noe av den svenske 16-åringen: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, om enn ikke så mye som henne.