Ikke Arendals ordfører at han nå hjelper til med å selge allmennhetens friområder til private?
Hove Drift- og Utviklingsselskap AS har etter hvert blitt presset til å offentligjøre deler av sine avtaler med LowCamp. I Agderposten 16. februar opplyses det at bygninger er taksert til 5,1 millioner, men selges til Canvas Hove for kun 4 millioner.
Man har ikke gått ut på det åpne markedet med et slikt salg, og man gir kjøper et godt avslag. I tillegg så skal man ikke engang motta pengene, men gi «selgerkreditt» til kjøper, og få oppgjør i form av 10 prosent hver gang Canvas Hove selger hytter til private, i en fem års periode. Det er planlagt å bygge 100 hytter, som skal selges for mellom 0,8 og 1,5 millioner kroner, det blir jammen hele 115 millioner i gjennomsnitt, i beste fall 150 millioner. Dette kan det jo bli penger av, men ikke for kommunen. Skattebetalerne har i 16 år kun vaert med på utgiftssiden av HDU AS sin virksomhet, aldri på inntektssiden. Jeg har ikke sett ett eneste innlegg fra folk i Bystyret om hvorvidt man kan forvente å få overført noen fortjeneste til kommunekassa, om Canvas Hove skulle begynne å tjene penger.
Nå betyr det egentlig lite for meg om noen tjener penger, vi er jo omgitt av folk som investerer og fortjener på alle kanter. Men at kommunen som eier hele området har gjort en dårlig avtale, det er jeg ikke i tvil om og det har også Åge Haaland tydelig forklart i Agderposten 28. januar og 19. februar. Kommunen selger til langt under takst, uten kontant oppgjør, og i taksten er ikke engang tatt med Odd Josephsens hytte som Seilforeningen leier, ei heller den tyske radarstasjonen på Såta som Norges Ornitologiske Forening avdeling Agder leier. Disse to hyttene er også «kjøp og betalt», ja ikke betalt forresten, av Canvas Hove. Jeg gadd vite, om alle de andre 31 søkerne som HDU påstår de hadde, fikk tilbud om samme gullkantede gavepakke fra HDU som han som satt i styret deres og fikk tilslaget?
Nå er jeg litt opptatt av forrige salg av eiendommen, da Staten solgte Hove til Arendal kommune i 1998. Den gang var det frykt for at Staten skulle selge til høystbydende private, kanskje for så mye som 100 millioner, noe kommunen ikke ville kunnet vaert med på. I stedet så fikk kommunen hele området for skarve 6 millioner kroner, et rent gavesalg. Kommunen eide da allerede den ytterste delen av Hoveodden, der folk bader og soler seg, og så ga Staten hele campingplassen og skogsområdet fra seg gratis, for det var et «kommunalt friområde». Resten av området, Hoveleiren tok Staten 6 millioner kroner for. Hvorfor så fantastisk lite, for et område på til sammen over 1000 dekar?
Jeg skrev om dette i Agderposten 9. januar, og siterte da et oppslag i samme avis fra 22. juli 1998. I Agderpostens leder sto det da at de sterke frilufts- og landskapsvern interessene i området jo best kunne ivaretas av kommunen, fordi kommunens innbyggere var dem som brukte området og som velgere kunne påvirke den videre bruk og forvaltning av området. Avisen trodde velgerne kunne kontrollere Bystyret. Det har vi ikke sett mye til, men så kom da også denne uttalelsen før noen luringer fant på å danne et aksjeselskap som 16 år senere skulle danne et nytt aksjeselskap og selge eiendom til private. Jeg opplyste i samme artikkel at det i Statsbudsjettet for 1998 uttrykkelig sto at den rimelige prisen for området skyldtes de betingelser Staten hadde satt for salget, og som gjorde at salgssummen reflekterte de begrensede bruksmuligheter slike forbehold ville sette for en eier.
Dette, Statens klausulering i forbindelse med gavesalget til Arendal kommune, trodde jeg virkelig var en brannfakkel som både selger og kjøper ville sjekke grundig opp. En jurist på den ene eller andre siden av bordet, noen bystyremedlemmer, folk i HDU, i Arendal Eiendom eller kommunens administrasjon, ja i hvert fall en journalist eller to måtte vel fatte interesse for lovligheten av det HDU AS nå har gjort? Så har tydeligvis ikke skjedd. Derfor har jeg selv innhentet kopi av skjøtet for overdragelse av Hove fra Staten til kommunen og jeg har lest Statsbudsjettet for 1998, i Stortingsproposisjon nr 1 1997-98. Der står det på side 180: «Stortinget samtykker i at Planleggingsog samordningsdepartementet i 1998 kan: Avhende eiendommen Hove leir- og friluftsområde på Tromøy. Den delen av eiendommen som utgjør friluftsområdet kan overdras vederlagsfritt til Arendal kommune». I en avtale undertegnet av ordfører Sigurd Ledaal 23.oktober 1998 fikk Arendal kommune overta vederlagsfritt 570 dekar av gnr 210, bnr 1, den delen av Hove leir-og friluftsområde som var avsatt til friområde i kommuneplanens arealdel 1993-2005. Det var fordi det var et friområde. En ny heftelse på eiendommen ble tinglyst: «Eier av eiendommen forplikter seg til å legge til rette slik at allmennhetens friluftsinteresser, naturvernhensyn og leirskole/friluftsinteresser ivaretas i henhold til st prop nr1 1997-98». Så fikk kommunen kjøpe resten av området, Hove leir, med kjøpekontrakt undertegnet av Statsbygg 30.november 1998 for 6 millioner kroner. Den samme heftelse angående allmenhetens friluftsinteresser etc, ble også tatt med i denne kjøpekontrakten. Skjøte på hele eiendommen, gnr 210, bnr 1, datert 1. desember 1998 ble utstedt og tinglyst 12. august 1999, med nøyaktig samme heftelse som nevnt ovenfor. Staten solgte billig av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser.
Åge Håland stiller et spørsmål i Agderposten 19. februar, om det virkelig var bystyrets ønske at HDU skulle selge 100 hytter til private på Hove Camping? Jeg har et annet spørsmål:
Da Arendal Kommune fikk overta over 1000 dekar fra Staten i 1998, tror noen virkelig at Staten hadde akseptert kun 6 millioner for området, om kommunen hadde fortalt at vi skal leie ut en del av det fineste området, selve indrefileten, til private investorer for å selge 100 hytter til private? Hadde Staten visst om slike planer, hadde området ikke blitt overført.
Nå dukker det jo stadig opp ny informasjon om hva som har foregått i HDUs hemmelige rom. Det siste er at de allerede har solgt alle bygningene i campingen, samt hytta til Josephsen og den tyske radarstasjonen på Såta. Ingen av disse to ligger innenfor campingområdet. I tillegg skal Canvas Hoves nye campingområde strekke seg ned til stranda, inkluderer store flater i det området som ble innkjøpt av Arendal og Tromøy kommuner i fellesskap i 1939 og som folk all- STORM: tid har trodd tilhørte lokalbefolkningen.
Arendals Seilforening har en 10-års kontrakt med HDU om leie av Josephsens gamle kiosk og radarstasjonen på Såta er utleid til Norges Ornitologiske Forening, avdeling Aust-Agder, også den for 10 år. Nå er disse hyttene eid av Hove Canvas, og leieavtalene er overført til dem. Begge foreninger driver virksomhet som passer i området, men det er vanskelig å se at Canvas Hove overtar slike bygninger bare for å fortsette et leieforhold, selv om de har fått bygningene gratis. Saerlig underlig er det at Bystyret og HDU AS skulle ønske å få bort Norges Ornitologiske Forening. De har gjort et stort arbeide med telling av fugl, oppsetting av fuglekasser etc, og passer da virkelig godt inn i en Raet Nasjonalpark? Når man først skulle gi bort bygget, hvorfor ga man det da ikke til fuglekikkerne som også har bekostet en oppgradering av bygget?
Nå heter det seg at man bare har solgt bygningene, ikke tomtegrunnen, men det er ikke saerlig betryggende verken for kafeteriabygget og «Fuglekikker hytta». Begge er solid fundamentert i stål og betong og kan neppe flyttes. Pussig er det også at kommunen faktisk selger et krigsminnesmerke, som attpåtil ligger innenfor nasjonalparkens grenser, til private. Tyskerne var langt fremme når det gjaldt radarteknologi under krigen og radaren på Såta var såpass interessant at den ble solgt til Sverige etter krigen. Radarstasjons hytta og radar fundamentet står igjen, merkelig nok nå ikke lenger i kommunens eie. Det har tidvis vaert diskutert å bevare krigsminnesmerker i området for å orientere besøkende om de tyske aktivitetene på Tromøy. Temaet kom også med da kom-