Eiendomsskatt i spill
▶ Rådmannen vil omtaksere alle hus i Arendal. Cecilie Kaastrup Thorbjørnsen i Huseiernes Landsforbund (innfelt) frykter en økning vil ramme barnefamilier og nyetablerte.
Hvordan hver enkelt kommune beregner og kommer fram til eiendomsskatt for sine innbyggere varierer. I Arendal foreslår nå Ap, V, SV, KrF og Sp å legge om systemet, samt foreta en helt ny runde med taksering av samtlige boliger i kommunen, for å sikre like store inntekter som handlingsplanen tilsier i årene framover.
Regjeringen har nemlig bestemt at promillesatsen for eiendomsskatt skal reduseres fra maksimalt 7 til maksimalt 5 i 2020. Ifølge Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet skulle dette i utgangspunktet betydd en reduksjon i eiendomsskatten på 26,7 millioner kroner. Men det finnes flere faktorer som avgjør den endelige skatten, og det er disse Arendal selv kan - og vil - justere.
For eksempel er eiendomsskatten i Grimstad langt høyere enn i Arendal til tross for at Grimstad kun har en promillesats på 2,6. Så hvordan er det mulig?
Tre faktorer
Kommunen kan benytte seg av tre faktorer som utgjør en forskjell i eiendomsskatten, i tillegg til skattesatsen (promillen):
Reduksjonsfaktor: En prosentsats som reduserer taksten på huset. I Arendal har man i dag en reduksjonsfaktor på 60 prosent, men i forslaget som skal opp i bystyret ønsker man å gå bort fra den og i stedet legge seg på prosentsatsen Stortinget til enhver tid anbefaler. I dag er den 30 prosent. Grimstad har ingen reduksjonsfaktor, men til gjengjeld lav promille.
Bunnfradrag: Kommunen kan sette en sum som reduserer boligens verdi. Et slik fradrag finnes ikke i Arendal i dag, men i Oslo er dette for eksempel satt til 4,6 millioner. Inkluderer man reduksjonsfaktoren betyr dette at boliger verdt 5,75 millioner kroner og mindre ikke betaler eiendomsskatt i hovedstaden. Det betyr samtidig at dem med boliger verdt mer enn dette må tåle å betale en større del av kaka.
Kontorjustering: Gjennom en kontorjustering kan kommunene fritt øke taksten på boliger med inntil ti prosent i stedet for å gjennomføre en ny allmenn taksering.
Usikkert bunnfradrag
Rådmannens forslag til vedtak som skal opp i bystyret i dag, sier at det skal «gjennomføres full omtaksering av all eiendom i Arendal kommune for beregning av eiendomsskatt». Dette er et krav dersom man skal endre reduksjonsfaktoren. Omtakseringen skal vaere gjelde fra 1. januar 2021. Ifølge forslaget vedtar bystyret også å «benytte den reduksjonsfaktor Stortinget til enhver tid vedtar».
Til slutt kommer imidlertid delen som skaper mest reaksjoner. Der står det nemlig at man legger til grunn at «inntektsnivået fra eiendomsskatt løpende tilpasses budsjettet ved justering av skattesatser og bruk av bunnfradrag».
– Dette er etter Oslo-modellen. Noen vil få vesentlig høyere eiendomsskatt, mens andre slipper unna, hevder Høyres bystyrerepresentant Kristoffer LyngviØsterhus.
Han frykter at høyt bunnfradrag, som ikke vil bli satt før etter høstens valg, vil bli så høyt at enkelte slipper eiendomsskatt helt og at resten må betale opptil det dobbelte. Varaordfører Terje Eikin (KrF) hevder på sin side at det er uaktuelt.
– Det er selvfølgelig vanskelig å si, men jeg vil tippe at fradraget kommer på rundt 500-600.000 kroner, sier han.
Det vil i så fall bety at hus som takseres lavere enn én million ikke må betale eiendomsskatt. Blir derimot bunnfradraget høyere, vil det føre til at faerre boligeiere må betale mer eiendomsskatt. For Arendal kommune handler det om å sikre inntekter på knapt 115 millioner kroner slik budjettet i handlingsplanen tilsier.
Nødvendig løsning
– Utgangspunktet var at rådmannen i november la opp til en økning i eiendomsskattenivået. Dette sa vi nei til og sa at det skulle vaere på dagens nivå. Ingen av partiene tenker at eiendomsskatt er en god løsning, men det er en nødvendig løsning, sier Eikin.
Ifølge saksbehandler Einar Krafft Myhren er det svaert vanskelig å si noe om hvor stort et bunnfradrag blir.
– Det er mest naturlig å vedta det senere, sier han.
– Er det realistisk at en del kan komme til å slippe eiendomsskatten, mens andre må betale langt mer?
– Det er vanskelig å si noe om, for det er ikke gjort beregninger foreløpig. Det vil avhenge av den totale taksten.
Full omtaksering
Med en full omtaksering settes en ny reduksjonsfaktor som ikke kan endres før man gjør en ny taksering om tidligst ti år. Alternativet er å bruke et såkalt formuesgrunnlag hvor man går på kvadratmeter.
– Vi falt ned på en full omtaksering fordi vi tror det vil oppleves som mest rettferdig. Ved formuesgrunnlag er det først og fremst kvadratmeteren som avgjør taksten. Det betyr at om man bor i ei rønne uten sol, eller har et like stort hus med god teknisk standard ved stranda, så får man lik eiendomsskatt. Det mener vi er urettferdig, og ønsker derfor en full omtaksering, sier Eikin.
I saksfremlegget tar man utgangspunkt i at en ny taksering vil koste 7–9 millioner kroner. Forrige gang man gjorde dette, i 2009, beløp kostnadene seg til 18,5 mill.
– Grunnen til at vi tror at det blir vesentlig billigere nå, er at vi har langt mer data. Det man kaller matrikkelen er mye bedre. Samtidig er arbeidsmetodene mer rasjonelle og man har flere dataverktøy, oppsummerer Krafft Myhren.