Høy temp om skatt
Få saker åpenbarer de politiske skillelinjene som den omstridte eiendomsskatten. Så også i Arendal bystyre.
Selv om posisjonen sto last og brast, og sørget for et flertall som gir endringer i eiendomsskatten, hamret opposisjonen med Høyre og Frp på at nå var sjansen der til å dempe, aller helst fjerne, inntektskilden som gir 115 millioner kroner i året.
Ja, det ble så vidt høy temperatur, at opposisjonen krevde å få opphevet streken ordføreren hadde satt midtveis i debatten. De mente Ap-representantene hadde tegnet på talelista flere ganger mot slutten og kom med så mange påstander som de ikke fikk forsvart seg mot.
Så da ble det en ny runde, som til forveksling lignet svaert på den forrige, og frontene forble like steile.
Det som kom ut av rundene var en samlet posisjon med Ap, KrF, V, SV og Sp, som står fast på at full omtaksering er nødvendig nå, for å få endret bunnfradraget.
– Har endret spillereglene
– Det er regjeringen som har endret spillereglene, mente Aps Atle Svendal.
Han og resten av posisjonen mener at en endring kan bli mer rettferdig enn tidligere.
Men først skal det gjennomføres såkalt kontorforretning for året 2020, før omtaksering er ferdig og kan benyttes for ligningsåret 2021.
Det blir spesielt presisert i vedtaket at eiendomsskatten ikke skal overstige dagens nivå, men opposisjonen frykter at inntektene vil øke.
Anders Kylland (Frp) spurte SVs Rune Saevre, som han regnet som den mest skattevennlige representanten, om hvor høyt skattenivå han egentlig ønsket.
– Grensen går der vi sier i dette forslaget, vi er en del av posisjonen og stiller oss bak at nivået skal vaere som det er, svarte Saevre.
Også regjeringspartiene KrF og Venstre sto oppreist bak flertallsforslaget.
– Vi hører at opposisjonen trekker våre intensjoner i tvil, men vi har vaert tydelige på at vi verken skal øke, eller kutte dagens nivå. Vi prøver å gjøre noe med den sosiale profilen, og vi vet at noen får mindre, noen får det samme, og noen får mer. Det finnes noen med hus ved sjøen til 15 millioner, men det er ytterst få, påpekte Venstres Pål Koren Pedersen.
Mente innbyggere sviktes
Han reagere sterkt på Frps Åshild Bruun-Gundersen i et tidligere innlegg sa at flertallet sviktet innbyggerne når de ikke setter ned eiendomsskatten
– De snakker om å legge til rette for barnefamilier, men gjør det stikk motsatte. I stedet for å kutte med 27 millioner kroner, gjør de omvendt. Og så vil de bruke 15–20 millioner kroner på en omtaksering. Det er en hån. De tar inn over 100 millioner kroner av vanlige folks penger og tar ikke hensyn til betalingsevnen, sa Frp-representanten.
– Hun snakker om både å loppe folk og sløsing. Vi samler inn til fellesskapet, det kan ikke kalles å loppe. Vi bygger velferdssamfunnet og ved å bygge en bedre økonomi, kan vi redusere eiendomsskatten, sa Koren Pedersen.
Ingrid Skårmo (Frp) etterlyste omtanken med folk, og Geir Fredrik Sissener fortalte om en vanlig familie som måtte selge hytta etter å ha fått en eiendomsskatt på 25.000 kroner.
Koren Pedersen mente derimot at regjeringen hadde gjort et svaert dårlig arbeid med eiendomsskatten. Og med adresse ti Frp, mente at dette var kommet på grunn av et visst partis markeringsbehov mot eiendomsskatt generelt. Han påpekte at vi også betaler skatt på noe som vel så mye viktig som egen bolig, nemlig mat og klaer.
– Jeg har dessuten liten tro på at noen får dobbelt så høy skatt, mente Koren Pedersen.
Ikke høyt skattenivå
Aps Nina Jentoft er tidligere skatteøkonom. Hun var ikke voldsomt imponert over presisjonsnivået og den faglige kunnskapen i debatten. I likhet med flere av Aps representanter utfordret hun Høyre og Frp på hvor de vil kutte, dersom inntekten på 115 millioner fra eiendomsskatten skal fjernes. Og hun påpekte at de får til høres ut som skattenivået er høyt i Norge. Ifølge Jentoft ligger det helt i midtsjiktet av de europeisk landene. Hun påpekte dessuten at dersom det er så voldsom bekymring for barnefamiliene, er det mulig å skjerme dem med et høyt bunnfradrag.
– Ikke skatt som avgjør bosted
– Jeg tror ikke det er om en betaler 3.000 kroner eller 8.000 kroner i eiendomsskatt som er avgjørende for hvor en bosetter seg. Det er helt andre faktorer som arbeidsplasser, barnehager, skoler og bomiljøer, mente Pål Koren Pedersen.
Anders Kylland, som viste til at eiendomsskatten i sin tid ble innført som et midlertidig tiltak, nå er en helt permanent ordning som det virker som kommunen har gjort seg helt avhengig av. Skatten blir en sovepute som hindrer en bedre prioritering, mente han og andre talere fra opposisjonen. ▶