Enkelt å sitte i opposisjon og predikere at vi skal redusere utgifter gjennom effektivisering
Arendal kommune tar hvert år inn omkring 115 millioner kroner i eiendomsskatt fra privatboliger. Dette er penger som betales av kommunens innbyggere, men som også er et viktig bidrag til å finansier mange av våre tjenester, blant annet innen omsorg, skole og andre sentrale oppgaver i kommunen.
Som all annen beskatning, er også eiendomsskatten en ordning som både kan ses som noe positiv og negativt. Den hører derfor hjemme i den politiske debatten, spesielt i forkant av et valg. Men det tjener verken politikere eller velgere at debatten blir preget av tendensiøse innspill, som Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus sitt debattinnlegg i Agderposten 26. februar.
Høyres bystyrerepresentant Lyngvi-Østerhus
forsøker å forenkle og forvrenge posisjonens politikk i saken om eiendomsskatt. «I det stille vil de øke eiendomsskatten i Arendal. Det kan føre til at mange innbyggere trolig får doblet skatt. Valget kan heldigvis stoppe det.» er da også den tendensiøse overskriften avisen har satt på artikkelen. Vi ønsker med dette innlegget å tydeliggjøre hva som har vaert og er posisjonens politikk på område i denne perioden.
Posisjonen har fra dag en etter valget i 2015, vaert tydelige på at vi ønsker å beholde eiendomsskatten på dagens kronenivå, altså at vi skal sitte igjen med like stor skatteinntekt fra eiendom i hele valgperioden. Vi valgt dette som et kompromiss i en posisjon bestående av fem partier, med ulikt syn på eiendomsskatt, men med en erkjennelse av at kommunen etter valget i 2015 stod i en økonomisk krevende situasjon – og kom til å gjøre det gjennom hele valgperioden frem til 2019. Og vi fikk rett. Arendal kommunes økonomiske situasjon er anstrengt, slik den også var da Høyre satt i posisjon i foregående periode. Velgerne bør merke seg at i perioden 2011-2015, da Høyre satt med ordføreren og var det regjerende partiet i kommunen, ble eiendomsskatten stort sett stående urørt. Unntaket var i valgåret 2015, da Høyre kunne friste velgerne med et kutt på 0,6 promille – en reduksjon på mindre enn en tidel! Hvor var Høyres vilje til systematisk å fjerne eiendomsskatten den gang? Eller så også Høyre at man i posisjon hadde et økonomisk ansvar som gjorde det umulig å fjerne eiendomsskatten?
Vårt løfte i
posisjonen, om at vi skulle holde eiendomsskatten på samme kronenivå (altså samlet på ca. 115 millioner kroner pr. år) vil vi selvsagt holde – også i det siste året av denne valgperioden. Når vi nå skal endre den tekniske ordningen rundt eiendomsskatt, skyldes det at regjeringer har gjort endringer i betingelsene for eiendomsskatt – en endring som slår svaert skjevt ut fra kommune til kommune. Derfor har vi i full åpenhet, helt i strid med hva Lyngvi-Østerhus insinuerer, fått en sak til bystyret, som skisserer hvordan vi skal legge til grunn beregningen av eiendomsskatt. Dette er komplisert og vil føre for langt å greie ut til fulle her. Men den korte versjonen er at posisjonen har utfordret administrasjonen på å komme opp med modeller som medfører at vi ikke øker det totale skattetrykket på eiendom.
Likevel skal vi
erkjenne at vi i forbindelse med omlegging av modell for utregning av eiendomsskatt, tar noen grep. Vi holder det totale skattetrykket på dagens nivå, men ønsker å innrette ordningen slik at de med eiendom med lavest verdi får noe mindre eiendomsskatt, de med eiendom i et verdimessig mellomsjikte får omtrent samme nivå på eiendomsskatten, mens de med de dyreste eiendommene får noe økning. Dette gjør vi i en erkjennelse av at det i det alt vesentlige er en sammenheng mellom verdien på eiendommen man eier og den betalingsevnen man har. For de aller fleste ønsker vi å gi en reduksjon eller tilnaermet uendret eiendomsskatt, vår intensjon er at kun de med de dyreste eiendommene skal få en økning. Dette mener vi er en innretning i en mer sosial retning.
Det er enkelt
å sitte i opposisjon og predikere at vi i løpet av de kommende fem årene skal redusere utgiftene i kommunen gjennom effektiviseringstiltak tilsvarende 115 millioner kroner, for å saldere bortfallet av eiendomsskatt. I posisjonen har vi også jobbet bevisst både med utgiftreduskjon og inntektsøkning, både gjennom effektivisering, tydelige prioriteringer og ikke minst gjennom en offensiv utvikling av vår naeringspolitikk. Vi har i denne perioden klart å skape en forutsigbar økonomisk situasjon og vet vi er på rett vei. Men å forskuttere en pluss i regnskapet etter fem år på 115 millioner, nei det kan vi ikke. Uansett hvor forskjellig partienes grunnsyn er på eiendomsskatt, så kan ingen av oss, enten vi kommer fra SV, Ap, Sp, KrF eller V, se våre ansatte og våre innbyggere i øynene og si at vi ikke setter arbeidsplasser og tjenester i spill, hvis vi i dag kutter i eiendomsskatten. Vi tror aerlig talt heller ikke at Lyngvi-Østerhus og hans partikollegaer kan det. De kunne det i hvert fall ikke, da de selv satt i posisjon.