Ingrid vil bli hestetannlege
Etter fire år som omreisende veterinaer starter Ingrid Stenhamar Sandbaekken et eget veterinaerkontor i Froland. Snart håper hun som en av få i landet å også kunne kalle seg hestetannlege.
Veterinaeren har startet kontor i Froland. Nå håper hun å bli en av svaert få hestetannleger i landet.
– Jeg har ikke planer om å utvide. That’s it, sier hun og peker ut i det lille lokalet som rommer en sofa, en kontorkrok og et hjørne med behandlingsbenk, vask og medisiner.
Det gamle butikklokalet har fått seg en real omgang med oppussing, og står nå klart for å ta imot Frolands firbeinte venner. Sandbaekken tar imot alt mellom hamster og hest, men jobber mest med hunder og katter. Lidenskapen er likevel tenner, hestetenner.
Ikke konkurrere, men supplere
– Målet mitt er ikke å vaere en konkurrent til veterinaerene som allerede er etablert, men å kunne tilby noe lokalt.
På det lille kontoret som ligger kloss i veien tilbyr hun enkle inngrep som vaksiner, sårstell, kastrering, avliving og kiropraktikk, men må det sterkere lut til, som kirurgiske inngrep og avanserte operasjoner, viser hun kundene videre til andre kyndige i fylket. Men at dyrevennene i Froland setter pris på å slippe å reise til Arendal med dyrene, er klart.
– Jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger allerede! Etter flere år med hjemmebesøk har jeg bygd meg opp en solid kundemasse, så inntekten er allerede trygg og stabil.
Lange kvelder med journalskriving og regnskap parallelt med middag og familieliv hjemme, blir nå byttet ut med et skikkelig kontor som gjør jobb og fritid litt mer atskilt enn tidligere. Men det er ikke en åtte til fire kontorjobb Sandbaekken har tatt fatt på. Den kjøreglade baeringen er forberedt på å fortsette å reise på hjemmebesøk i områder fra Vest-Agder til Beitostølen.
– Jeg kan ikke forvente å ha et spesialfelt og livnaere meg lokalt. Det går ikke.
To hestetannleger
For spesialfelt kan det trygt kalles: per i dag er det bare to personer i Norge som kan kalle seg hestetannlege. Sandbaekken har brukt tre år på de tre obligatoriske kursene, og nå gjenstår bare eksamen. Men hun tror enda det kan ta noen år før hun er helt klar for den.
– Hesteodontolog-utdanningen er ikke noe du fullfører og så er du ferdig. Det tar tid å laere seg alt, og jeg vil ikke kaste bort tiden til sensorene om jeg ikke er helt klar. Men jeg skal klare det!
Jobben som hesteodontolog går ikke bare ut på å oppdage hull og reparere dem, men å se hele munnhulen som en helhet. Tannhelse er sammensatt, og for eksempel kan en feilstilling som ikke blir korrigert føre til at hesten til slutt slutter å spise.
Karius og Baktus
– Det er faktisk mer som kan gå galt med hestetenner enn med mennesketenner, så det er et svaert fagfelt å ta fatt på, forteller Sandbaekken.
Tradisjonelt bruker egentlig hester hele dagen på å spise, men med dagens drift blir de foret tre ganger om dagen, og tannfloraen blir en helt annen. Fôr med sukker i og kraftfôr som klistrer seg til tennene gjør at hester får karies, akkurat slik som oss.
For å skåne hesten går man mer og mer bort fra den gamle metoden med tannrasp, og nå jobber man mer som vanlige tannleger også når man behandler hester.
Liksom folk flest bør hester inn til årlig tannsjekk. Det koster, men hesteeierne lar seg ikke skremme, forteller Sandbaekken.
– De har blitt mye flinkere enn før! Mange hesteeiere vet faktisk mer om tannhelse enn enkelte veterinaerer gjør.
Du skal vite hva du gjør
Å stikke hånden inn i munnen til en hest på flerfoldige hundre kilo er ikke for hvem som helst. Hester kan sove stående, og det utnytter Sandbaekken til det fulle.
– Hestene får bedøvelse stående, og et munnjern gjør at jeg skånsomt kan åpne munnen. Og så har de en enorm tunge som jeg også må ha kontroll på.
Det har aldri gått skikkelig galt, men hun har fått noen småsår fra utstyret når sløve hester plutselig faller framover eller gjør et rykk.
– Men så lenge du vet hva du gjør går det meste bra, avslutter hun.