Hun er sjefen, men vet hun hva som skal til?
▶ Krise truer Venstre før helgens landsmøte. På meningsmålinger i NRK og VG denne uken ligger partiet på 2,7 og 2,8 prosents oppslutning. Det er ett prosentpoeng lavere enn for bare noen måneder siden, og historisk lave nivåer for Norges eldste parti.
▶ På Norstats måling for Bergens Tidende ser Venstre faktisk 1-tallet når spørsmålet er hva velgerne ville stemme om det var stortingsvalg nå. Da får Venstre en oppslutning på 1,9 prosent, omtrent som i Vårt Lands meningsmåling i forrige uke.
▶ Lederspørsmål, distriktsprofil og nederlag i viktige miljøsaker er viktige årsaker til Venstres ulykksalige utvikling. Trine Skei Grande har omtalt partikolleger i uheldige ordelag i interne møter, og må tåle at stadig flere setter spørsmålstegn ved om hun bør skiftes ut. Enn så lenge står hun i stormen. Ledervalg står ikke på dagsorden før på landsmøtet neste år. Da må nok Skei Grande justere sin tidligere uttalte ambisjon om gjenvalg. Det er mer usikkert om et dramatisk lederskifte på slutten av valgperioden er riktig medisin for Venstre nå. I alle fall ikke så lenge det er vanskelig å få øye på de opplagte arvtakerne.
▶ «AE e sjefen», sa Trine Skei Grande selvsikkert på pressekonferansen før landsmøtet, og viser til at hun har løftet partiet til gode valgresultater tidligere og derfor vet hva som skal til. Det siste er vi mer tvilende til.
▶ Håndteringen av symbolsterke miljøsaker har trolig bidratt sterkest til den dramatiske utviklingen for Venstre. Først og fremst er det tillatelsen til den omstridte gruvedriften i Kvalsund i Finnmark og deponering av gruveavfallet i Repparfjorden som treffer partiet som en bumerang. Venstre står også i fare for å måtte svelge en kamel i Telemark, der regjeringen kan åpne for å lagre spesialavfall i de gamle gruvene under Brevik.
▶ Skei Grande og de andre Venstre-lederne kan snakke til de blir blå, noe mange vil beskylde dem for å ha blitt allerede, om at et stort flertall i Stortinget har drevet Finnmark-vedtaket gjennom. Velgerne registrerer ganske enkelt at Venstre har bundet seg til regjeringens mast og akseptert en avgjørelse som partiet har kjempet mot – med store ord – i årevis. At Venstre straffes for denne unnfallenheten i jakten på makt, til og med etter å ha fått nøkkelen til Klima- og miljøverndepartementet, er ikke bare rett og rimelig. Det er etter vår mening et sunnhetstegn for demokratiet. Velgerne legger vekt på saker og forstår mindre av det politiske maktspillet som stortingspolitikerne kan så godt.