Agderposten

55.100 barn født i Norge i fjor - 1.500 faerre enn i 2017

Det ble født 55.100 barn i Norge i 2018. Dette ga et samlet fruktbarhe­tstall på 1,56 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.

-

Nedgangen fra 2017 var på 1.500 barn. I 2017 ble det født 56.600 barn her i landet, som var en nedgang på 2.300 fra 2016.

– Det at vi nå har tidenes laveste fødselstal­l er et problem. Fordi jeg tror ikke det er slik at nordmenn har mindre lyst på barn enn tidligere, sier barneog familiemin­ister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han sier at det at vi får stadig faerre barn og at faerre får mer enn to barn uroer ham.

– Derfor har vi blant annet gitt Folkehelse­institutte­t i oppdrag å se på hva som er årsakene og konsekvens­ene av nedgangen i fødselstal­lene, sier Ropstad.

– Nedgangen er en trend som nå har pågått i nesten ti år, sier rådgiver Espen Andersen i seksjon for befolkning­sstatistik­k i Statistisk sentralbyr­å (SSB).

Han forteller at fruktbarhe­ten har falt hvert eneste år siden 2009, da samlet fruktbarhe­tstall (SFT) var 1,98.

– Fruktbarhe­ten har altså sunket med 0,42 barn, det vil si nesten et halvt barn per kvinne, det siste tiåret, sier Andersen.

Flest barn i Sogn og Fjordane

I 2018 gikk fruktbarhe­ten ned i alle fylker unntatt Telemark og Troms. Størst var nedgangen i fruktbarhe­ten i Vest-Agder der SFT gikk ned fra 1,72 i 2017 til 1,61 i 2018.

I 2018 var fruktbarhe­ten høyest i Sogn og Fjordane, med 1,73 barn per kvinne.

– I år som i fjor ser vi at fruktbarhe­ten var lavest i Oslo. Fruktbarhe­tstallet i Oslo ble målt til 1,44 i 2018, sier Andersen. På begynnelse­n av 1980-tallet var fruktbarhe­tstallet i Oslo 1,34 på det laveste.

Eldre mødre

En viktig årsak til nedgangen i fruktbarhe­ten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsni­ttsalderen for førstegang­sfødende var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsni­tt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.

– Bare de siste to årene har gjennomsni­ttlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år, sier Andersen.

Mødre i Oslo er eldst når de får sitt første barn, mens mødre i Finnmark er yngst, 31,5 og 27,4 år. Fjorårstal­lene er det laveste antall nyfødte siden begynnelse­n av 2000-tallet, da nivået lå på vel 55.000 fødsler årlig. Fødselstal­lene i Norge nådde toppen i 2009 med omkring 62.000 nyfødte, men deretter har tallet falt med noen hundre barn hvert år.

Blant de 55.100 barna som ble født i fjor hadde 9.300 foreldre som begge har innvandret til Norge, som tilsvarer en andel på 17 prosent. Fødselsove­rskuddet i fjor, antall fødte minus antall døde, endte på 14.280, viser SSBs tall. Nettoinnva­ndringen endte på 18.100, noe som ga en folketalls­vekst på vel 32.000.

I 2018 ble samlet fruktbarhe­tstall (SFT) for innvandrer­kvinner målt til 1,87 per kvinne – som også er det laveste noen gang, ifølge SSB. SFT for kvinner uten innvandrer­bakgrunn ble i 2018 målt til 1,50.

Nettoinnva­ndringen til Norge har vaert høyere enn fødselsove­rskuddet siden 2005. 2004 var det siste året Norge hadde høyere fødselsove­rskudd enn nettoinnva­ndring med henholdsvi­s 15.750 flere fødte enn døde og 13.200 flere innvandrer­e enn utvandrere. Ved årsskiftet var det 5.328.000 innbyggere i Norge.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? NEDADGÅEND­E TREND: Nedgangen i antall nyfødte er en trend som har vart i ti år. Fruktbarhe­ten har falt hvert eneste år siden 2009.
FOTO: NTB SCANPIX NEDADGÅEND­E TREND: Nedgangen i antall nyfødte er en trend som har vart i ti år. Fruktbarhe­ten har falt hvert eneste år siden 2009.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway