Helsesykepleierne gjør opprør
Når hver helsesykepleier i Arendal har ansvar for 500–600 elever, gir elevene opp å snakke om viktige problemer som skilsmisser, kroppspress og nakenbilder.
Behovet for voksne å prate med er økende. Men siden nyttår har flere hundre barn i Arendalsskolen møtt en stengt dør når de trenger noen å snakke med på skolen.
– Det er vondt å sende bort barn og unge som trenger noen å snakke med på grunn av for liten tid. Nå er underbemanningen så stor, at vi er nødt til å tale barnas sak. Barn og unge, ansatte ved skolene og foreldrene må få vite at elevene i Arendal ikke har en forsvarlig skolehelsetjeneste, sier Marianne Sunde.
Hun er helsesykepleier (inntil nylig var tittelen helsesøster).
– Behovet øker
Stuenes skole på Saltrød har 530 elever. De har ikke hatt helsesykepleier i det hele tatt etter jul, og før jul var tjenesten halvert.
– Å ha en helsesykepleier på skolen, er utrolig viktig for mange elever, og spesielt i vårt oppvekstområde. Det er mye elevene lurer på, der vi pedagoger ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det kan handle om forhold i hjemmet, psykisk sykdom hos foresatte, egen helse, pubertet og kviser. Helsesykepleier har en viktig funksjon, og er en samarbeidspartner for både skole og hjemmet, sier enhetsleder May Dypdalen ved Stuenes skole.
Nå skriver hun avvik, altså rapporter feilmelding, hver gang behovet for helsesykepleier melder seg.
– Det har blitt ganske mange avvik, sier Dypdalen.
Heller ikke elevene ved Flosta skole har for tiden tilgang på helsesykepleier.
– Vi skal egentlig ha helsesykepleier på skolen en dag i uka, men tilstedevaerelsen har vaert mye mindre enn før, og nå har vi ingen. Behovet blant elevene har derimot økt. Barn og unge er under et voldsomt press. Det handler saerlig om psykisk helse, kropp og sosiale medier. Vi laerere klarer ikke å ivareta alt dette i løpet av en skoledag, sier rektor Casper C. Schoombie ved Flosta skole.
Ungdommens bystyre har flere helsesykepleiere på skolene som kampsak denne perioden. I sin presentasjon for Arendal bystyre viste de saerlig til at mange elever opplever deling av nakenbilder, noe som kan føre til psykiske problemer.
– Elevene gir opp
Ifølge minimumsnormen fra Helsedirektoratet skulle Arendal kommune hatt 16,2 stillinger i skolehelsetjenesten for 1.–10. trinn. Arendal kommune har 10,85 stillinger. Ifølge normen skal en helsesykepleier i full stilling betjene 300 elever på barneskolen eller 550 elever på ungdomsskolen. I Arendal kommune har en helsesykepleier ansvar for elever på alle trinnene, men cirka 500–600 barn på barneskolen.
Marianne Sunde erfarer at mange problemer løses på et tidlig stadium, hvis elevene bare får snakke med en helsesykepleier.
– Barna har stor tillit til oss, og jeg opplever jobben vår som givende og viktig. Typiske tema er skilsmisser, krangler i hjemmet, venner og ensomhet. Ofte trenger de noen enkle råd eller en støtte til å vaere seg selv. Det er også mange problemer som handler om Internett og sosiale medier, da saerlig om nakenbilder. De kan ha gjort noe feil, eller opplevd noe ubehagelig, forteller Sunde.
Hun merker at når elevene møter en stengt dør, gir de opp.
– Når elevene har forsøkt å oppsøke oss gjentatte ganger uten å lykkes, slutter de å komme. De føler at terskelen til oss er høy, og at problemene deres må vaere store eller viktige nok, for å komme til oss. Det er viktig at vi viser elevene at vi faktisk har tid, og at vi bryr oss, sier Sunde.
Formålet med skolehelsetjenesten er å vaere til stede på elevenes arena, et sted de kan komme uten foreldrene.
– Vi prioriterer slik at vi skal vaere til stede på alle skoler, men mye mindre enn vi burde vaert. Jeg undres på om vi heller bør vaere ordentlig til stede ved noen skoler, og kutte ut andre skoler. Det ville gitt et tydelig signal om at situasjonen er helt uholdbar, og at barna ikke får det tilbudet de har krav på. Er det det som må til? sier Marianne Sunde.
Mister ansatte
Skolehelsetjenesten i Arendal har kjempet i mange år for å få en forsvarlig bemanning.
I 2017 bevilget regjeringen over 734 millioner kroner til styrking av landets helsestasjonog skolehelsetjeneste. I
2016 og 2017 fikk Arendal kommune totalt 11,9 millioner kroner til skolehelsetjenesten. Men midlene var ikke øremerket, og mesteparten forsvant i det store budsjettet. Arendal kommune bevilget 1,2 millioner kroner til en styrking av skolehelsetjenesten disse to årene.
– Slik har det vaert siden 2012. Vi skulle ønske at pengene var øremerket. Vi har fått en gradvis styrking av tjenesten de siste årene, men nå må vi oppfylle bemanningsnormen, sier Sunde.
Skolehelsetjenesten fikk to helsesykepleierstillinger i 2018.
Sunde forteller at det er vanskelig å rekruttere helsesykepleiere. Helsesykepleiere søker seg til nabokommunene fordi de har bedre bemanning.
– I Arendal mister vi ansatte. Det er stadig nye å laere opp, og det gir ustabil bemanning og stadig nye å forholde seg til for elevene. Helsesykepleiere er alene på store skoler, jobber med vanskelige saker og trenger mye kollegastøtte, sier Sunde.