Det er vondt å sende bort barn og unge som trenger noen å prate med

Barn og unge har rett til skolehelsetjeneste. Per dags dato er skolehelsetjenesten i Arendal underbemannet med 6 stillinger (Helsedirektoratets normtall 2010). Underbemanningen fører til at tilstedevaerelsen på skolene er langt under Helsedirektoratets an

Fra og med høsten 2018 startet vi å jobbe etter nye retningslinjer med nye oppgaver og ny normering er på gang. Med disse retningslinjene er vi antageligvis underbemannet med enda flere stillinger.

Må vi la noen skoler stå uten skolehelsetjeneste for at andre skoler og elever skal få det tilbudet de har krav på?

Da jeg begynte som helsesøster (nå helsesykepleier) i 2014 ble jeg overrasket over hvor lite som noen ganger skulle til for å snu en negativ utvikling. Helsesykepleiere har en unik posisjon, i form av å vaere en nøytral person. Vi er ikke laerere og ikke foreldre, men en person uten annen agenda. Barn og unge har tillit til den rollen. Denne tilliten gjør at vi har en unik anledning til å hjelpe de som sliter eller bare trenger støtte til normale barne- og ungdomsutfordringer. Underbemanningen fører til at vi i skolehelsetjenesten føler oss utilstrekkelige. Det er vondt å sende bort barn og unge som trenger noen å prate med på grunn av for lite tid.

Arendal skiller seg ut negativt i forhold til bemanning av skolehelsesykepleiere i forhold til resten av Aust-Agder og i Norge generelt. Nabokommunene har økt bemanningen de siste årene og har kunnet tilby faste stillinger. Blant annet har dette ført til at vi har mistet flere dyktige helsesykepleiere til nabokommunene og nå er det et problem at det er vanskelig å rekruttere nye helsesykepleiere. Det er stadig nye å laere opp og ustabil bemanning sliter på de ansatte i skolehelsetjenesten. Det har vaert en gradvis økning av stillinger i skolehelsetjenesten, men det går alt for langsomt! Den gradvise styrkingen gjør at fordelingskabalen for skolehelsesykepleiere må legges på nytt hver høst. Dette fører til stadig skifte av helsesykepleier på skolene, som gir en ustabil og lite tilgjengelig tjeneste.

I nye faglige retningslinjer fra helsedirektoratet beskrives det hva kjernekompetanse er og de viser til anbefalt bemanningsnorm. Hvis kommunene er oppe i norm, er det fritt fram for å fylle på med annen kompetanse, som jobber innen forebyggende tjenester. I Arendal har de fylt på med annen kompetanse før man er oppe i anbefalt norm for helsesykepleiere. Kommunen har også en annen avdeling for forebyggende tjenester, som i hovedsak jobber med psykisk helse. Dette er ikke en profesjonskamp, de er våre kolleger og gode samarbeidspartnere, men de er ikke en del av kjernekompetansen og har heller ikke tilstedevaerelse på alle skoler.

Hvert år siden 2012 har kommunen mottatt statlige midler til helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Til tross for den alvorlige underbemanningen er ikke midlene brukt til formålet.