Hvordan elske pappaen som smuglet dop
Først da faren skulle begraves, fikk Sara vite hvordan Valentin Vang var utelivskonge og storstilt dopsmugler. Men det er allikevel ikke mye moralsk pekefinger i den siste boken til Arendals-forfatter Bård Nannestad – «Mannen som elsket livet».
– Mennesker er ikke bare handlingene sine. Du må vite mer for å få et noenlunde sannferdig bilde og respekt for en annen person, slik Sara fikk om faren sin, Valentin Vang, forteller Bård Nannestad.
I ti år har han pusset på historien som kunne skjedd i Nittedal og Oslos heftige teknomiljø på 90 tallet, der dopen fløt raskere enn bassens rytmiske dunk, mens folk andre steder hamstret hermetikk og gass i redsel for årtusenskiftet og mange lurte på om alle datamaskiner skulle slutte å virke, bare fordi 99 skulle bli til 00.
Boka på 450 sider forteller hvordan en begravelse førte til at Sara endelig fikk høre alt den mystiske faren hennes, som hun bare har kjent noen måneder. Hvordan han prøvde å søke det uforutsigbare og til dels skygget unna A4-livet og ga etter for impulsene, uten at det gjorde ham til et dårlig menneske.
Om å elske livet
– Det verste jeg har gjort i livet er epleslang. Men jeg fikk sjansen til å observere og oppleve et spesielt og tøft miljø på Østlandet på 90-tallet, og det har jeg lenge hatt lyst til å fortelle om. Derfor ble det «Mannen som elsket livet», sier Bård Nannestad.
De siste 19 årene har den psykiatriske sykepleieren bodd på Sørlandet og skrevet bøker. Nå er bok nummer to klar for lansering: Et sett fortellinger om livet til Valentin Vang i Nittedal, Oslo og Valdres. Men forfatteren mener handlingen nok kunne skjedd mer eller mindre hvor som helst.
– Jeg har ikke hørt om noen som drasset enorme strømaggregater ut i skogen for å lage houseparty i Arendal på den tiden, men jeg vil jo anta lignende ting skjedde i en eller annen grad her nede også, sier Nannestad.
Han var 31 år i 2002 da han forlot Østlandet og kom til Sørlandet. Siden har han ikke sett seg så mye tilbake.
– Jeg er i en mindre pendlerperiode til Oslo nå og en liten periode fremover, men det sier vel det meste om hva jeg synes om Arendal, at jeg har blitt her i 19 år. Det er fantastisk mye bra som skjer her, spesielt på kulturfronten, hvor vi er et sterkt forfattermiljø og mange driftige folk, sier Nannestad.
Kastet mye
Allerede i 2012 hadde Nannestad klart et råmanuskript på tusen sider. Han lot bare alle tanker og ideer han ville fortelle flomme, så muntlig som mulig, på papiret. Så begynte jobben med å kaste og skrive om. – 90-tallet var så fylt av omveltninger. Det var Gulfkrigen, økonomisk vekst og en ny ungdomskultur. Jeg ønsket å skildre menneskene som gjorde andre ting enn jeg selv gjorde, som levde ekstremt. Men jeg vil ikke dømme eller moralisere, selv om menneskene i boka gjør mye rart. Derfor er det ingen dyster historie, men heller en lystig bok med litt av alt, sørgmodighet, tristfine opplevelser og positive og oppløftende ting. Det er et tøft miljø, men jeg er ikke ute etter å gjøre det depressivt og jaevlig, sier Bård Nannestad.
I går kveld presenterte han boka i en førlansering i sitt eget nabolag, i et fullsatt Steenhuset i Arendal.