Advarer mot feildiagnoser på allergi-barn
Over halvparten av alle barn med matallergi kan vaere feildiagnostisert. Nå ønsker lokal barnelege at barn skal testes bedre og sikrere og advarer mot at feildiagnostisering går ut over både utviklingen og livskvaliteten til barnet.
– Fastlegene i distriktet må bli mye flinkere å henvise barn til spesialist når det er mistanke om matvareallergi, mener barnelege Håvard Skjaervik.
Skjaervik driver Arendal spesialistsenter og har spesialisert seg på behandling av allergi og astma. Han sier at mange barn får en matvareallergidiagnose hos fastlegen uten at de i realiteten er allergiske.
Utilstrekkelig testing
– Mange leger utfører en såkalt «prikktest», kanskje i kombinasjon med en blodprøve. Ved prikktesting blir allergenet (det man mistenker at barnet er allergisk mot) «prikket» inn i huden, gjerne på underarmen. Dersom det gir utslag i form av hevelse, vil man si at barnet er allergisk, men det er langt fra alltid tilfellet. Sammen med Bente Krane Kvenshagen, som driver barnelegepraksis i Oslo, i tillegg til å forske på matallergi hos barn, har Skjaervik gjennomført kostholdsprovokasjon på en rekke barn etter at barna først hadde hatt positive utslag på prikktesting. Det viste seg at 67 % av barna likevel ikke var allergisk mot matvarene de ble testet på. Prikktesting er utilstrekkelig, understreker Skjaervik.
Kostprovokasjon
Den sikreste måten å avgjøre om barnet virkelig er allergisk mot ulike matvarer, er ved såkalt kostprovokasjon. Ved kostprovokasjon vil barnet få bitte små mengder av den matvaren det er mistanke om allergi mot. Deretter vil denne dosen økes til man finner ut om eller på hvilket nivå barnet er allergisk.
Skjaervik tror at årsaken til at det utføres for få grundige allergiundersøkelser og kostholdsprovokasjoner er at det er både tidkrevende og ressurskrevende – og at det dessuten er nødvendig med spesialkompetanse.
– Når vi tester barn på denne måten er de på legekontoret i mange timer og vi overvåker dem nøye. Vi tester dem for en matvare av gangen, under kontrollerte forhold.
Alvorlige konsekvenser
– Å få en diagnose og deretter beskjed om å holde seg unna en del matvarer, kan gi alvorlige konsekvenser for barnet. Det blir fratatt livskvalitet, og ved å vaere på «diett» uten at det er nødvendig, kan det påvirke vekst, utvikling og trivsel, påpeker Skjaervik.
Sammen med Krane Kvenshagen er Skjaervik den barnelegen som utfører flest kostholdsprovokasjoner i landet.
– På sykehusene blir det utført altfor få. De skylder på manglende ressurser, sier Skjaervik, som reagerer på at både fastleger og sykehus i mange tilfeller bare sender et brev til barnets foresatte med beskjed om hvilke matvarer de skal holde seg unna etter prikktesting eller blodprøver.
– Dette skaper unødvendig mye usikkerhet i hverdagen, og ofte også ekstra kostnader, påpeker Skjaervik.
Bedre kvalitet
Skjaervik understreker at kostprovokasjon vil øke kvaliteten på allergitestingen og sikre at bare de som virkelig er allergiske blir behandlet.
– Men minst like viktig som å hindre overbehandling, er at kostprovokasjon vil kunne avdekke alvorlige matallergier som andre tester ikke avslører.
– Hva er årsaken til at prikktester og blodprøver gir utslag selv om du ikke er allergisk?
– Det skyldes at pasientens immunsystem holder allergien i sjakk.
Stort behov
– I 2017 ble det utført 887 kostprovokasjoner på norske sykehus, ifølge tall fra Helsedirektoratet. I min og Krane Kvenshagens praksiser ble det utført ca 300. Behovet i Norge er kanskje over 20.000. Det er bare ved kostholdsprovokasjon du får testet ut hvor mye du tåler av en matvare. Enkelte barn er så engstelige når de får høre at de er allergiske mot noe at de er redde for å gå på skolen. Da er det fint å kunne trygge dem å si nøyaktig hva og hvor mye de tåler av ulike matvarer.
– Å vite mest mulig om egen allergi, både når det gjelder reaksjonsmønster og hva som er «tolerabelt» inntak, gir pasienten økt livskvalitet, påpeker Skjaervik.
Vaksinering
Skjaervik har i en årrekke drevet med allergivaksinering ved såkalt innåndingsallergier. Det vil si pollen, dyr, midd og husstøv. Nå vurderer han å også starte med vaksinering mot matvareallergier.
– Prinsippet blir det samme. Vi vil gradvis øke toleransen for ulike allergener ved å gi pasienten litt og litt av matvaren vedkommende er allergisk mot. Det er grunn til å tro at dette vil ha akkurat samme effekt som ved innåndingsallergier. Oral immunterapi (behandling av matvareallergi) er til dels kontroversielt i Norge, I USA har de holdt på i 10–15 år. Før vi setter i gang vil vi undersøke dette nøye og sette opp trygge protokoller, understreker Skjaervik.
– Det er viktig å gi riktig behandling ved allergi og astmaplager. Korrekt og grundig testing er den beste måten å trygge både barn og foreldre, mener Skjaervik, og viser til betydelig overrapportering.
– 25–30 prosent av foreldre oppgir at barnet deres er allergisk. I virkeligheten er pluss minus fem prosent allergiske, kanskje mellom fire og ti i enkelte aldersgrupper.