Bashar al-Assad klamrer seg til makten i Syria
Syria går inn i sitt niende år med borgerkrig. President Bashar al-Assad har lyktes i å holde fast ved makten, men landet hans ligger nede med brukket rygg.
Denne måneden er det åtte år siden de første demonstrasjonene mot Assad-regimet brøt ut i Syria. Opprøret, en del av det som ble kalt Den arabiske våren, utviklet seg til en borgerkrig som så langt har kostet over 360.000 menneskeliv. Millioner er tvunget på flukt og ødeleggelsene anslås å ha kommet opp i 400 milliarder dollar (over 3.400 milliarder kroner).
Nå trenger ikke lenger syrere i regimekontrollerte områder å bekymre seg for bombeangrep. I stedet består hverdagen av drivstoffmangel, strømbrudd, arbeidsledighet og omfattende fattigdom. Den syriske presi- dent har kanskje klart å slå til- bake både vaepnet opposisjon og islamistgrupper, men utenlandske makter har trådt inn på hans enemerker.
Mange spillere
– Den syriske konflikten er mer komplisert nå fordi mektige, utenlandske aktører kontrollerer store områder inne i Syria. De kommer ikke ti å forlate landet med det første, sier forsker Nicholas Heras ved tenketanken Centre for a New American Security.
Assad støttes av Russland og Iran og har dermed klart å sikre kontroll over to tredeler av landet. Men i oljerike områder i nordøst er det kurdisk-ledede styrker som rår grunnen, med støtte fra USA. Idlib-provinsen i nordvest er i stor grad kontrollert av den al-Qaida-tilknyttede gruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS). Tyrkisk-støttede opprørere har dessuten hånd om flere byer ved grensen i nord.
– Det syriske kartet preges av splittelse og desperasjon. Over 30 prosent av landet er okkupert av utenlandske myndigheter som har bygget opp og finansierer lokale vaepnede grupper, sier Syria-eksperten Joshua Landis ved universitetet i Oklahoma.
Ulike mål
Alle spillerne har sin egen agenda. Russland ønsker å beholde en stabil lokal samarbeidspartner og sine militaerbaser og dermed vise seg som en maktspiller i hele regionen, ifølge Heras.
Iran ønsker et fotfeste i landet i tilfelle det blir en ny krig mellom dets libanesiske allierte Hizbollah og Israel. Begge vil derfor gjerne vaere med på gjenoppbyggingsarbeidet og har undertegnet kontrakter innenfor strømforsyning, olje og infrastruktur.
USA og Tyrkia har andre planer. President Recep Tayyip Erdogan vil sikre seg kontroll over nordlige og østlige deler av Syria, det vil si kurdiske områder.
USA støtter kurdiske opprørsgrupper, av Tyrkia omtalt som terrorister, i oljerike områder og har også soldater på bakken der. Den amerikanske tilstedevaerelsen beskytter kurderne, men legger også press på Assad, ifølge Heras. Området er nemlig rikt på viktige ressurser som vann og korn.
USA og EU har dessuten trappet opp sanksjonene mot syriske tjenestemenn og selskaper, noe som hindrer gjenreising av økonomien.
Borgerkrigen har samtidig forsterket det syriske regimets
Verst
De siste åtte årene har verden vaert vitne til den syriske befolkningens lidelser, uten evne til å stanse den. En hel generasjon barn har mistet hjem, trygghet, helse og utdanning.
– Over en tredel av barna sier de lever i konstant frykt, og mange er deprimerte, forteller generalsekretaer Birgitte Lange i Redd Barna. Organisasjonen har snakket med 365 barn i de nordlige delen av landet.
– Krigen har tatt alt fra oss barn, og latt oss sitte igjen med ingenting. Ingen utdanning eller fremtid, sier 13-år gamle Lina, som bor i Idlib, i Redd Barnas rapport. Foreldrene hennes ble drept da huset deres i det østlige Ghouta ble truffet av en granat.
– Jeg håper at verden kan se oss og hjelpe oss, ber hun. (NTB)