Siden 1891 er området kommet i kommunens besittelse, og vi trodde det var trygt der
STORM MOT ARENDALS-POLITIKERE:
Det var sterkt å lese Thomas Ramdahls beskrivelse av Hove fra 1891. Allerede den gang ble Hove betraktet som «en av de smukkeste perler i Arendals rige omegn». Forfatteren av reisehåndboken grøsser ved tanken på hva som kan skje med området om det skulle komme spekulanter i hende.
Siden 1891 er området kommet over i kommunens besittelse, og vi trodde det var trygt der. Men det var det altså ikke.
Norge er et land med høy tillit. Listen er lang over alle fordelene høy grad av tillit mellom mennesker og høy grad av tillit til demokratiske institusjoner antas å ha for samfunnet: Økonomisk vekst, demokratisk stabilitet, en aktiv og politisk engasjert befolkning og en enklere hverdag for alle. Vi trenger ikke å sikre oss mot å bli overkjørt og bedratt hver gang vi samhandler med andre. Det gjør det mye enklere å handle og å leve.
Troen på vår evne til å utøve innflytelse på politikken gjør at vi gir politikerne relativt stor handlefrihet mellom valgene. Den hviler igjen på troen på at det politiske systemet responderer på våre ønsker og behov. På Eurobarometeret topper Norge sammen med de nordiske landene statistikken over andelen innbyggere som er tilfredse med hvordan demokratiet fungerer i landene deres, og innbyggerne har høy grad av tillit til landets politiske institusjoner.
Tillit bygges gjennom samhandling over tid i en spiralformet prosess. Grunnfiguren i prosessen er: «Jeg viser deg tillit. Det gjør meg sårbar, men du faller meg ikke i ryggen selv om du kan slippe unna med det.» Dersom en av partene forråder den andre, er tilliten brutt og kan vanskelig bygges opp igjen. Utroskap mellom ektefolk, underslag og graverende politiske løftebrudd er gode eksempler på handlinger som fører til tillitsbrudd.
Vi har gitt de politikerne som i dag styrer Arendal, tillit for fire år til å styre kommunen. Det underliggende premisset for å gi denne tilliten er vår forventning om at de holder seg til spilleregler om åpenhet og fair play. De politikerne som har visst om det som skjedde med Hove og ikke har informert verken offentligheten eller sine partikollegaer, har mistet både vår og sine partikollegaers tillit. Det handler om et dobbelt tillitsbrudd. Dette burde de etter min mening innse og trekke seg fra sine listeplasser i god tid før valget.
Ideelt skal demokratiet utgjøre et tilnaermet selvrensende system. Hvert 4. år skal det gjøres opp status over holdte og brutte løfter, skatter og pengeforbruk og ikke minst, kandidatenes atferd i sine verv. Heldigvis faller Hovesaken i et valgår, slik at velgerne kan gi kandidatene pluss og minuspoeng for håndteringen av den, når de velger lister og kandidater de vil stryke eller kumulere.