Må justisminister Tor Mikkel Wara gå fra sin posisjon, og hvem skal i så fall ta avgjørelsen?
Should I stay og should I go? Aldri har The Clash sin sang vaert mer aktuell enn i disse dager. Må justisminister Tor Mikkel Wara gå fra sin posisjon, og hvem skal i så fall ta avgjørelsen? Han selv eller Statsministeren?
Meningene er delte. Saken skal etterforskes og politi og påtalemakt skal gjøre sine selvstendige vurderinger. Uavhengig av dette er saken problematisk.
Hege Ulstein i Dagsavisen er tydelig, Wara må gå. Vidar Udjus i Faedrelandsvennen mener det må vaere opp til justisministeren selv å avgjøre.
Ulstein begrunner sitt standpunkt med at Wara har uttalt seg om teaterstykket som er i sentrum av denne helt absurde situasjonen, at han er øverste leder for de som skal etterforske og ta ut siktelse mot sin samboer og at han selv har ytret seg i en retning av at trusselhendelsene kan ha sammenheng med teateroppsetningen.
Vidar Udjus fremholder at det er Wara selv som må avgjøre om han vil fortsette. Han skal ikke heftes for det hans samboer har gjort. Udjus peker på at det er en personlig tragedie og at vi har et maktfordelingsprinsipp der rettsvesenet er uavhengig og at vi må hegne om skillet mellom politikk og jus i denne saken.
Aftenpostens leder den 15.3 er krass i kritikken av Statsminsteren for å legge ansvar på en samfunnskritisk teatergruppe, som benytter seg av sin ytringsfrihet. Regjeringsmedlemmer har et større ansvar i den offentlige debatt enn en teatergruppe, sier avisen.
Det er ikke opp til de enkelte statsråder å selv velge om de skal ha sin posisjon eller ikke. Det er statsministerens ansvar og hennes plikt. Erna Solberg har valgt å byttet minister i det
hun selv mente var det viktigste politiske fagfeltet ved valget i 2013 og etter terroren mot Arbeiderpartiet og AUF, seks ganger på like mange år.
I de vurderinger en Statsminister skal gjøre er det hensynet til Staten, regjeringen og fagfeltet som kommer i første rekke. Alle statsråder sikkerhetsklareres for å sjekke om noe ved dem, eller deres naermeste kan vaere til ugunst for Norges sikkerhet. Det er bra. Politisk gjøres det helt sikkert også grundige vurderinger av hvorvidt forhold vil kunne skade den politikken som Statsministeren og regjeringen skal fronte.
Derfor er feil å si at dette er noe nåvaerende statsråd selv må ta stilling til.
Vi lever i en tid der konspirasjonsteorier og fake-news spres nasjonalt og internasjonalt fortere enn solgangsbrisen blåser en julidag. Spesielt er dette utfordrende for de unge. Laerere slo i NRK i vinter alarm om dette fenomenet. Unge leser teorier om at jorda er flat, at Holocoust ikke fant sted, om antisemittisk budskap og muslimhat.
Listhaug måtte gå av etter konspiratorisk ytring om Arbeiderpartiet.
Statsministeren viste da tydelig svikt i sitt lederskap, kom sent på banen, beklagelsene var vage og slappe som et flagg på ei flaggstang i vindstille. Opposisjonen og opinionen i mediedebatten som fulgte, gav retning. Ministeren måtte til slutt gå. Både Anundsen og Amundsen er konfrontert med tidligere uttalelser og handlinger, som ligger naert opp mot å formidle konspirasjonslikenende teorier.
Anundsens historie med avisbrenning og egenprodusert reklamevideo for seg selv som justisminister der media omtales som upålitelige, og fb statuser i strid med regjeringens politikk om innvandring og innvandrere som var ganske ytterliggående for en statsråd sm Amundsen å fremme. Amundsen fikk likevel ministerposten, og sluttet å uttale seg offentlig om disse spørsmålene så lenge han var minister. Sandberg, davaerende fiskeriminister og fungerende justisminister en periode, fikk også offentlig kritikk med spørsmål om en som hadde u-/bevisst tatt på seg en T-skjorte med teksten «GOOD JOURNEY/ Sea adventure», da flyktninger og migranter døde i tusenvis i Middelhavet, kunne vaere Norges fremste politiker for flyktninge- og innvandringspolitikken.
Wara er blitt kritisert for å ikke avklare sin befatning med teleselskapet Huawei da han jobbet i First House, men ellers har har fremstått som en hardtarbeidende og mer samlende justisminister.
Det er mot dette bakgrunnsteppe Statsministeren må vurdere hvorvidt Wara skal gis fortsatt tillit. Hun må vurdere Norges og regjeringens anseelse internasjonalt og nasjonalt. I hvor stor grad blir Norges anseelse ute i verden og her hjemme berørt, når én minister bader i middelhavet, én brenner aviser og én annen poster tvilsomme og meget innvandrerkritiske ytringer på fb før og etter han ble fikk tillit av Statsministeren.
Hun må selvfølgelig også vurdere Wara og hans person og handlinger frakoblet det hans samboer er siktet for, men at han er øverste ansvarlig for de tjeneste som skal etterforske dette må med i vurderingen. Det kan hun formelt løse med sette- statsråd og permisjonsordning.
Den overordnede vurderingen bør handle om: tåler Norge mer uro i Justisdepartementet? Departementet som skal skape trygghet og ro og orden i Norge og er vårt fremste politiske verv for samhandling om internasjonal sikkerhetspolitikk og for vårt politi, våre domstoler og kriminalomsorg. Tåler vi nok en gang uro i et departement som har fått ramsalt kritikk for manglende oppfølging av beredskapen, tilstanden i kriminalomsorgen, politiet, der voldssaker blir liggende ubehandlet og der en minister ble reddet fra mistillit for manglende objektsikring i siste runde av et KrF på jakt etter regjeringsmakt?
Statsministeren finner ikke svar i Clash sine tekster. Let me know, should I stay or should I go/One day is fine, the next is black/If I go there will be trouble - if I stay it will be double.
Kanskje på tide å gjøre det som ble antydet, at Høyre selv tar over ministerposten. Men våger Erna Solberg å ta den avgjørelsen?