«Med lov skal kommunen bygges, og ikke med ulov ødes»
Mange er lei helsekjøpssaken. Det er vi også. Men. Mye av spetakkelet rundt helsekjøpssaken og varslingssakene kunne vaert unngått om man hadde vaert nøye med å følge lover og forskrifter, og ikke sette dem til side når det er politisk opportunt.
For å si det med en liten omskrivning av Frostatingsloven: «Med lov skal kommunen bygges, og ikke med ulov ødes».
Antagelig var det et forsøk på å bidra positivt til dette, da en tidligere ordfører i Grimstad – den 06.02.19 – publiserte et innlegg i Adressa om praktisering av kommuneloven. Etter som han hans tanker tydeligvis har innflytelse på dagens politiske ledelse, kan det vaere på sin plass å ta noen av utsagnene opp til drøftelse.
Når det gjelder forholdet mellom politikere og rådmann, skriver han at «Politikerne skal ikke legge seg opp i rådmannens beslutninger, like lite som rådmannen skal ta politiske beslutninger», og «Rådmannen kan også si opp ansatte. Det er viktig å overholde disse grensene nøye».
I kommunelovens §6 står det at kommunestyret er det øverste kommunale organ, og treffer vedtak på vegne av kommunen. Kommunestyret kan omgjøre vedtak rådmannen har fattet. Generelt har kommunestyret iht kommunelovens §76, et tilsynsansvar som også omfatter rådmannen. Av dette ansvaret følger at kommunestyret kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse. Det vil si at kommunestyret kan omgjøre vedtak fattet av rådmannen – også når det gjelder oppsigelser. Vi er ellers enig i at rådmannen ikke skal ta politiske beslutninger. Men er ikke sikker på at det alltid overholdes.
Et annet sted i innlegget skriver han at «Kommunestyret kan ikke instruere kontrollutvalget, men vil selvsagt følge opp kontrollutvalgets forslag». Han skriver også at «lederen bør vaere med i kommunestyret slik at hun/ han kan redegjøre i kommunestyret for sakene fra kontrollutvalget».
Ifølge kommuneloven utfører kontrollutvalget sitt oppdrag på vegne av kommunestyret. Det er kommunestyret som oppnevner medlemmer i kontrollutvalget. Kommunestyret kan til og med skifte ut utvalgets medlemmer når som helst, om kommunestyret skulle vaere misfornøyd med arbeidet i kontrollutvalget. Kontrollutvalget legger frem sine saker for kommunestyret – for vedtak. Det er selvsagt opp til kommunestyrets flertall om det vil følge innstillinger fra kontrollutvalget. Det er ikke slik at «kommunestyret selvsagt skal følge opp kontrollutvalgets forslag».
Det står heller ikke at «lederen bør vaere med i kommunestyret». Derimot står det i kommunelovens § 77 at «minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer» og at «Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret når utvalgets saker behandles».
Det som står i innlegget avviker altså fra det som står i loven. Er det så nøye? Vi tror det generelt er viktig at kommuneloven overholdes. Den er ikke noe man kan velge om man vil følge eller ikke, selv om brudd på loven ikke er straffbart.
Et annet forhold det er viktig å få orden på, er bruk av begreper. For eksempel forskjellen på å «behandle saker» og å «saksbehandle». Varslingssakene er behandlet, men ikke saksbehandlet. Det er en av grunnene til at det neppe er satt punktum – selv om kommunestyrets flertall har vedtatt det.
I et innlegg i Adressa skriver kommunens hovedverneombud at han stadig får inn «meldinger på avvik og uønskede hendelser, varslinger om ting som må rettes opp/ varsles». Han ser stadig at «det sies fra» «uten at det oppleves som utrygt». Det virker som om han ikke skiller mellom å varsle i betydningen «si ifra» og varsling i betydningen som omhandles i arbeidsmiljøloven. Eller mener han at det har vaert mange «varslingssaker» det ikke er opplyst om – og som ikke er saksbehandlet?
Hovedverneombudet er en av de som sitter i kommunens «varslingsutvalg», så det er litt underlig at han ikke er mer presis når han først skriver et innlegg om hvor greit det er å varsle i Grimstad kommune. Det gjennomføres en omfattende voksenopplaering blant kommunens ansatte. Etter hva vi har forstått, omfatter det også varsling og behandling av varslere. Er det fra denne opplaeringen hovedverneombudet har sin omgang med begrepet varsling?