Flere vil bli laerere i grunnskolen
Antall studenter som søker seg til grunnskolelaererutdanningen økte med 400 fra 2017 til i fjor. Dette var den største økningen innenfor laererutdanningene.
Høsten 2018 var i underkant av 293.300 studenter i universitetsog høyskoleutdanning i Norge og i utlandet. Dette utgjør en svaert liten økning fra året før – bare drøye 160 stu- denter, viser nye SSB-tallfra statistikken Studenter i høyere utdanning.
Samtidig er det stadig flere som har valgt laererutdanninger og utdanninger i pedagogikk de siste årene. I fjor nådde antall studenter innenfor dette fagfeltet i underkant av 47.900. Dette er 2.500 flere studenter enn året før og 11.000 flere enn høsten 2015.
I løpet av de ti siste årene er det blitt rundt 68.000 flere studenteri Norge og i utlandet. Noe over 35 prosent av alle i aldersgruppen 19 til 24 år var i høyere utdanning i fjor.
Det er en stor overvekt av kvinner i høyere utdanning. I aldersgruppen 19 til 24 år var naer 43 prosent kvinner, mot noe over 36 prosent for ti år siden. For menn i samme aldersgruppe var tallet over 23 prosent i 2008 og over 28 prosent ti år senere.
Menn og innvandrere
– Det er veldig gode nyheter, men det er fremdeles altfor få menn som søker seg til laereryrket, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Hun viser til at selv om det over tid har vaert en liten økning i antallet mannlige søkere, så er bare én av fire laerere menn.
– Vi må rekruttere både flere menn og flere med innvandrerbakgrunn. Jeg mener det er viktig at elevene møter et laererkorps som speiler hele samfunnet, sier Nybø.
Statsråden er opptatt av at innføring av laerernorm vil føre til behov for mange nye laerere.
– I tillegg er rundt 10 prosent av dagens laerere over 60 år og naermer seg pensjonsalder. Derfor satser vi på rekrutteringstiltak og avskrivning av studielån for å få flere til å velge laereryrket, sier Nybø.
Hun mener at tallene fra SSB viser at uroen for at høyere krav for å komme inn på laererutdanningene skulle slå negativt ut, var overdrevet.
– Det ser ut som masterutdanning og høyere krav tvert imot har bidratt til at flere velger laererutdanningene, sier utdanningsministeren.
Flest kvinner
Flere kvinner enn menn velger laererutdanninger og utdanninger i pedagogikk. I 2018 var 72 prosent av studentene innenfor dette fagfeltet kvinner.
– Til tross for at kvinner fortsatt er overrepresentert, blir kjønnsfordelingen stadig jevnere – i 2008 var hele 76 prosent av studentene kvinner, forteller rådgiver Jane Bekkengen i Statistisk sentralbyrå.
Kvinner utgjør den største andelen i alle laererutdanninger og utdanninger i pedagogikk, med unntak av treårige fag- og yrkesfaglaererutdanninger.
I 2018 var bare 44 prosent av studentene i slike utdanninger kvinner. I den andre enden finner vi treårige førskole-/barnehagelaererutdanninger med den største kvinneandelen, hvor hele 82 prosent av studentene var kvinner.
– Femårige lektorutdanninger og grunnskolelaererutdanninger på 5.–10. trinn hadde den mest jevne kjønnsfordelingen. Et fellestrekk kan dermed vaere at flere menn velger utdanninger rettet mot eldre elever, sammenlignet med kvinner, sier Bekkengen. (NTB)